13 prosent økning i netthandel
Med besparing av både tid og penger som motivasjon, har netthandelen i Norge økt med 13 prosent siden i fjor.
Publisert: 02.10.2019
Det kommer fram i den Nets-eide betalingsformidleren DIBS’ årlige statistikkrapport «Norsk e-handel» . Det estimerte forbruket totalt for netthandel i 2019 lander på 163,4 milliarder kroner kontra 144,8 milliarder kroner i fjor.
54 prosent av oss handler fra utlandet, med tilgjengelighet, priser og utvalg som beveggrunn. Samtidig avbryter vi langt færre kjøp i år sammenlignet med i fjor.
Sett denne? Vipps med butikkbetaling før jul – satser på QR-koder
Sparer tid og penger
Tidsbesparelse og lavere priser veier omtrent like tungt blant nordmenn som oppgir at de handler på nett. Henholdsvis 24 og 23 prosent har svart at tid og deretter penger er de viktigste årsakene til netthandel, dernest veier tilgjengelighet og mulighet til å sammenligne produkter tungt.
– Det er interessant å se at aldersgruppen som handler minst på nett, det vil si forbrukerne i alderen 66–74 år, også i all hovedsak handler på nett for å spare tid og penger. Men det som skiller dem ut er at de i større grad enn andre aldersgrupper verdsetter at nettbutikkene er døgnåpne, framgår det i rapporten.
Vi kjøper flest reiser på nett
Litt over halvparten – 51 prosent – av kjøpene vi gjør på nett er reiser, viser undersøkelsen. Det fordeler seg ut over kjøp av billetter til kollektivtransport, flybilletter, hotell- og feriehusopphold, taxi, pakkereiser, leiebil og cruisereiser, og kategorien har økt siden fjoråret.
Rent omsetningsmessig er det flybilletter som tar størstedelen av kaken, med en sum på 32,3 milliarder kroner. Den største andelen av befolkningen, 49 prosent, som handler reiser via nett er de som kjøper kollektivbilletter som tog-, buss- og trikkreiser, men i omsetning havner disse på en fjerdeplass med en sum på 6,4 milliarder kroner. Ikke så rart, all den tid flybilletter – i mange tilfeller – gjerne er dyrere enn en månedsbillett.
– Om vi som forbrukere blir mer bevisste på den klimamessige effekten av flyreiser, viser undersøkelsen foreløpig ikke noen tegn til, heter det i rapporten.
Les også: Brakk ryggen – kredittkort med reiseforsikring ble redningen
Varesalget på nett avtar
På andreplass ligger kjøp av varer, med en andel på 29 prosent av netthandelen. Til tross for at denne posten er nest størst, er det også den posten som har falt mest – i alt fem prosent siden i fjor.
Til tross for at andelen varekjøp på nett har sunket noe, kommer det fram i rapporten at kjøpet av mat- og dagligvarer har økt betraktelig i løpet av det siste året – faktisk med hele 20 prosent. Det er likevel kategorien klær, sko og tilbehør som topper listene – 57 prosent av befolkningen handler i denne kategorien via nett, og omsetter for totalt 9,5 milliarder kroner.
Les også: Økt grense for kontaktløs betaling
Kategorier som hjemmeelektronikk, kropp og helse og interiør øker også, hvorpå kategoriene erotikk, sport og fritid og byggevarer minker noe. Hjemmeelektronikk er nummer to på omsetningstoppen for varer på nett, og utgjør 8,6 milliarder kroner.
…men nettsalget av tjenester øker
Alle kategorier innen nettsalg av tjenester øker eller gjør det like bra i år som i fjor. Totalt har salget i denne kategorien økt med ni prosent siden i fjor. På lik linje med 2018, er det fremdeles digitale medier som nettaviser, lydbøker, strømmetjenester og lignende som topper statistikken.
Fått med deg denne? Slik rydder du opp i kredittkortgjelden etter ferien
Likevel ser vi at det er forsikringskategorien som med 8,6 milliarder kroner sitter igjen med den største omsetningen. Dette selv om kategorien er på femteplass over andel nordmenn som kjøper denne typen tjenester på nett, her representert ved 28 prosent.
En av årsakene til at denne typen kjøp øker, er at nettjenester gjør det enklere å sammenligne priser.
– Du kan sitte med telefonen eller ved datamaskinen og se på de forskjellige tilbyderne side om side. Når det dreier seg om mer komplekse tjenesteprodukter som forsikring og mobiltjenester, er dette en stor fordel, kommer det fram i rapporten.