I september har styringsrenta, markedsføring av kreditt, oppsigelser og betalingsteknologi preget nyhetsbildet. Som alltid, om du føler vi har oversett noe er det bare å legge igjen en kommentar i bunnen av artikkelen.

Les også: Kredittnytt for august

Norges Bank hadde på forhånd varslet en økning i styringsrenten i forkant av rentemøtet 20. september, og ble følgelig økt fra rekordlave 0,5 til 0,75 prosentpoeng. Dette var faktisk den første renteøkningen siden 2011.

Med det skrus også boliglånsrenten opp, og banker som Sbanken, Nordea, Sparebanken Vest og Danske Bank er allerede på ballen. Samtlige har hevet renten med tilsvarende sats, mens Sbanken sågar har økt renta på sitt Boliglån med 0,33 prosentpoeng.

Vi spurte forbruksbankene om de trodde styringsrenta også ville påvirke usikret kreditt, og svaret vi fikk var trolig ikke.

— Det er relativt lav sannsynlighet for at vi øker utlånsrenten med det første, uavhengig av hva Norges Bank gjør med styringsrenten. Skulle det bli en rekke rentehevinger over tid kan det selvsagt være at også Instabank må gjøre en justering, men det er ikke veldig aktuelt sånn vi ser markedet fremover nå, sa blant annet banksjef i Instabank, Robert Berg, til Dinero.no.

Les hele saken her: Vil en økning i styringsrenta påvirke utlånsrenten til forbrukslån?

Den europeiske sentralbank (ESB) vil at de ulike EU-landene skal etablere flere alternativer til betalingsløsninger som Apple Pay, PayPal, Alibaba og lignende.

— Store ikke-europeiske selskaper spiller nå en betydelig rolle i tilbudet av betalingstjenester som virker på tvers av europeiske land, mens europeiske banker kun fokuserer på sine nasjonale markeder, sa ESB-styremedlem Yves Mersch under en konferanse i Paris mandag, ifølge Hegnar .

— Vi må tenke på det faktum at beslutninger fra tredjeland i verste fall kan påvirke og forstyrre betalinger mellom europeiske parter, uttalte han.

To kredittkort har fått smekk på lanken fra Forbrukertilsynet i september. Årsakene er henholdsvis dårlig merking av fordeler og villedende reklame.

Drivstoffgiganten Circle K fikk tyn for å unngå å oppgi priseksempel i sin reklame av kredittkortet Circle K MasterCard. Reklamen fremhevet dessuten kortets fordeler i større grad enn dens faktiske kostnader, og denne type markedsføring er stikk i strid med fjorårets forskrift for usikret kreditt.

— Dette er eit godt eksempel på korleis ein kredittreklame ikkje skal sjå ut, sier Jo Gjedrem, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet i en pressemelding.

Kredittkortet Nordbykortet – som utstedes av Resurs Bank og er tilknyttet det svenske kjøpesenteret Nordby – får på sin side kritikk for en sterkt misvisende Facebook-reklame. Reklameteksten lød som følger: «Gjør grensehandelen billigere med bonus på alle kjøp. 1 krone = ett poeng. Du får 10 000 velkomstpoeng». Sakens kjerne er at det fremstår som om nye kunder får 10 000 kroner i velkomstbonus, når realiteten er at poengene er verdt 0,01 kroner. Nye kunder får dermed kun 100 kroner i bonus, så det er liten tvil om at dette er på grensen til grovt misvisende.

Begge aktører følger opp de respektive sakene.

Den svenske lånemeglerportalen Lendo er et datterselskap av det norske mediekonsernet Schibsted. Sistnevnte har nå hyret inn den norske investeringsbanken Arctic Securities AS, og vurderer ifølge svenske Breakit å selge mellom 20 til 30 prosent av selskapets aksjer for å finansiere framtidig ekspansjon – dette til tross for at Lendo vokser stort på egen hånd.

— Det vi har kommunisert til markedet er at vi vurderer strategiske muligheter for Lendo. Vi har også brukt Arctic i denne prosessen. Dette er ikke noe nytt, uttalte Schibsteds finansdirektør Trond Berger til DN .

Lendos forretningsmodell går ut på at man søker om forbrukslån blant bankene i deres portefølje med én enkelt søknad. Deretter sammenlignes rentetilbudet fra de ulike bankene før aktøren sørger for å gi deg det rimeligste produktet.

Handel for 57,8 milliarder kroner fordelte seg på 172,4 millioner kortkjøp i august, en vekst på 3,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Til tross for vekst, slår ikke september rekordmåneden juni i år, hvor det ble utført 175,2 millioner kortkjøp.

En rekord som derimot ble slått i august, er antall kontaktløse betalinger. Det ble «tæppet» nesten fire millioner ganger med BankAxept i august, en vekst på 29,6 prosent sammenlignet med måneden før.

— Denne veksten tror vi er godt hjulpet at vi har vært tilstede på en rekke festivaler og arrangementer i sommer. Her har vi vist at ved å tæppe kortet så går betalingen raskere, noe som er en fordel både for utsalgsted og forbruker, sier markedssjef i BankAxept Vegar Heir i en pressemelding .

I det man liker å tro at er et stadig mer papirløst samfunn, håver norske storbedrifter inn millioner av kroner på å utstede papirfakturaer til sine kunder. Faktisk sendes det ut nærmere 164 millioner papirfakturaer i posten hvert år, og vanligvis er gebyrene for disse høye sammenlignet med hva det faktisk koster å sende de ut.

DN har regnet ut hva selskaper som Telenor og DNB tjener på å sende ut denne typen fakturaer, og ifølge deres regnestykke sitter de igjen med en profitt på nærmere 330 og 156 millioner kroner.

— Vi er helt enige i at papirfaktura ikke er fremtiden, hverken miljømessig eller forretningsmessig. DNB har ligget langt fremme når det gjelder innføring av e-faktura, og vi har satset mange hundre millioner på utviklingen av Vipps, som har som forretningsmodell å gjøre papirfakturaer til historie. Nå i vår gikk vi også inn som eier i Payr, skriver Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB, til Dagens Næringsliv .

Forbruksbanken Ikano Bank avskjediget nylig sin banksjef Håkan Nyberg etter at selskapets utvikling det siste året ikke har svart til forventningene.

— Dessverre ser vi ikke at våre forventninger ble oppfylt i løpet av det siste året. Når det er sagt vil styret understreke at Ikano Bank er en økonomisk stabil virksomhet og har en god strategi for de kommende årene. Men vi må nå øke farten i det endringsarbeidet som er påbegynt, sier styreleder Mats Håkansson, som fungerer som midlertidig administrerende direktør, ifølge Dagens Industri.

Ikano Bank ble etablert av IKEA-gründer Ingvar Kamprad tilbake i 1988, og har operert i Norge siden 1991. Her til lands leverer banken i dag produkter som kredittkort, forbruks- og refinansieringslån.