Med 8,7 millioner transaksjoner og en omsetning på drøye 3,6 milliarder kroner satte nordmenn nok en gang rekord i kortbruk under fjorårets Black Friday. Handledagen, som etter den amerikanske tradisjonen legges til dagen etter Thanksgiving (høsttakkefest på norsk) markerer historisk sett startskuddet for julehandelen. Selve navnet sies å ha opphav i at dette var dagen butikkene begynte å gå i overskudd – regnskapet gikk fra røde til sorte tall.

Siden 2010 har også norske butikker og kjeder kastet seg på bølgen, med reduserte priser på en mengde varer i sortimentet. Ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet handler rundt halvparten av oss varer på billigsalg denne dagen. Mange benytter seg i tillegg av kreditt. Skal vi tro ekspertene, er dette et tveegget sverd.

Les også fjorårets sak: Black Friday slo alle kortrekorder

– Å handle med kredittkort gir en ekstra trygghet ved at man kan reklamere til kredittkortleverandøren hvis man for eksempel ikke får den varen du har bestilt eller dersom varen ikke kommer, forklarer Jorge B. Jensen, fagdirektør finans i Forbrukerrådet, til Dinero.no om handel på nett med kredittkort.

Ved feil og mangler kan du reklamere til banken som har utstedt kortet dersom den du handler hos slår seg vrang ved eventuell reklamasjon. Dersom brukerstedet slås konkurs før reklamasjons- eller garantiperioden er over, kan du også i disse tilfellene rette tilsvarende krav til kredittyter, altså banken som har gitt deg kredittkortet.

Med hjemmel i finansavtaleloven er dette stadfestede rettigheter du har som forbruker når du handler på kreditt.

– De som handler på kreditt må nøye vurdere om de klarer å betale tilbake kreditten og når de klarer å betale tilbake, legger Jensen til.

Det sier forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård i Finans Norge seg enig i.

– Det gjelder det samme på Black Friday som alle andre dager i året. Du kan handle med kredittkort dersom du vet at du kan betale tilbake pengene du bruker når fakturaen kommer, sier hun til Dinero.no.

De fleste kredittkort har en rentefri periode på inntil 45 dager. Betaler du derimot ikke ditt utestående beløp ved forfallsdato, er du nødt til å betale renter i tillegg til det du har brukt.

Når du mottar regningen har du vanligvis mulighet til å velge å betale et minimumsbeløp. Dette ligger på mellom 200-400 kroner, i stedet for hele beløpet du har brukt. Skal Black Friday-kjøpet imidlertid være verdt besparelsen i øyeblikket, rådes du til å betale tilbake hele beløpet så fort det lar seg gjøre.

Les også: Fra 2020 vil alle kunne betale kontaktløst

I tillegg til at kredittkjøp gir et utstrakt forbrukervern ved handel på nett og i butikk, kan kjøp med kredittkort også gi deg muligheten til å kjøpe nå og betale senere. Det gir gode muligheter til å spare på kjøp man uansett vet at man kommer til å gjøre. Kanskje er det på høy tid at det skrantende kjøleskapet byttes ut, eller kanskje finner du julegavene til familie og venner til sterkt redusert pris? Da kan du spare mye på Black Friday, forteller Nergård.

– Fordelen er at du kan få kjøpt noe til bra pris du har planlagt men ikke har råd til å kjøpe før lønna kommer eller etter at du har fått de pengene du har ønsket deg til jul, sier Nergård i Finans Norge.

– Ulempen kan være at du blir revet med og kjøper noe annet, mer eller dyrere enn du ellers ville gjort når det er en slik dag. Hvis du har kjøpt mer enn du burde og ikke kan betale når regningen kommer, har du et problem, legger hun til.

Samtidig kan butikkenes markedsføring være villedende hva angår prisfordelen man faktisk kan oppnå. Dette er en påstand som vinner gjenklang også hos Forbrukerrådet, som råder forbrukere til å være ekstra påpasselige før de drar kortet denne fredagen. Ved å sammenligne priser på forhånd vet man hvor mye varen faktisk er nedpriset, og om dette faktisk er et såpass stort kupp som det framstår.

– Jeg legger til at vi i 2019 ikke må glemme miljøaspektet ved privat forbruk, legger Jensen i Forbrukerrådet til.

Denne artikkelen ble først publisert i 2018, men er oppdatert til glede for nye lesere.