Foto: DNB
Det viser tall fra en fersk undersøkelse YouGov har utført på vegne av Danske Bank. Kun syv prosent betaler minimumsbeløpet ved forfall.
Publisert: 11.01.2019
– Det er flott at over halvparten av oss betaler hele kredittkortregningen ved forfall. Det som er så skummelt er at det har en tendens til å balle på seg fordi rentene er skyhøye, rundt 20 prosent. Man betaler og betaler, men det meste forsvinner i rentekostnader og lite til nedbetaling. Dermed kan det ta lang tid og kreve god struktur for å få kvittet seg med kredittkortgjelden, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Anne Motzfeldt, til Dinero.no.
– En del kredittkort gir cashback og rabatter som man kan nyte godt av. I tillegg er det anbefalt å bruke kredittkort ved netthandel av sikkerhetsmessige årsaker. Så har man gode rutiner på bruk og innfrielse av kredittkort er det ikke bruk av kredittkort noe problem. Det som er skremmende er at det har vært altfor lett å få mange kredittkort, også til de som egentlig ikke burde fått det og som ikke har evne til å betale tilbake, sier Motzfeldt.
– Slik jeg tolker det betyr det at 67 prosent av gjelden har forfalt, som det da løper renter på. Resterende 33 prosent har ikke forfalt og er dermed rentefri for kunden frem til forfall. Altså har to tredjedeler av utestående på kredittkort gått over forfall.
Nevnte rapport viser at veksten i forbrukslånsgjelden har avtatt noe i de siste årene. Motzfeldt synes likevel at andelen utestående kredittkortgjeld er kritisk.
– Det er skremmende, fordi jeg ser for meg at mange av disse ikke har noen klar plan for nedbetaling, og jeg er redd for at dette er gjeld man drar med seg i lang tid fremover.
Om man eksempelvis har brukt 40 000 kroner i løpet av en fakturaperiode, må man ved et minimumsbeløp på 3 % av det utestående beløpet, betale inn minst 1200 kroner. De resterende 38 800 kronene vil det dermed løpe renter på.
– Om man ikke skal være direkte bekymret så kan man nok i alle fall si at dette er en gruppe som bør tenke seg om en ekstra gang før man drar kortet på dyrere kjøp. Har man en plan for å betale tilbake? Har man egentlig råd til det man kjøper? Har man tidligere gått på smeller ved lignende innkjøp? Dette bør være spørsmål man stiller seg selv, mener forbrukerøkonomen.
Les også: Forbrukslånsveksten har avtatt – misligholdet øker
Ytterligere syv prosent oppgir at de betaler så mye de kan. Spørreundersøkelsen innehar ikke data på hvor store innbetalingsbeløp det er snakk om i disse tilfellene.
– At 7 prosent sier de betaler litt og litt på kredittkortregningene sine når de kan og at 7 prosent kun betaler minimumsbeløpet hver måned tyder på at enkelte tar opp mer slik gjeld enn de burde. Kredittkort bør sjelden brukes uten at man ganske sikkert vet at man kommer til å få midlene som kreves til betaling relativt snart. Dersom man har en fornuftig plan for tilbakebetaling er det jo stort sett greit å bruke slike kort.