Har du sjekket deg selv i gjeldsregisteret?

Gjeldsregistrene ble satt i drift 1. juli 2019, og per dags dato er det tre gjeldsregistre i Norge, henholdsvis Gjeldsregisteret AS, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian Gjeldsregister.

Disse aktørene leverer privatpersoners gjeldsinformasjon til banker og finansforetak, som benytter informasjonen til å vurdere om søker kan få innvilget lån eller ikke. Som privatperson har du rett til innsyn i egne opplysninger, og dette kan du enkelt oppnå ved å logge deg inn hos enten Norsk Gjeldsinformasjon eller Gjeldsregisteret AS .

Gjeldsregistrene registrerer riktignok kun usikret gjeld, og gir dermed ikke en full gjeldsoversikt. Med usikret gjeld mener vi forbrukslån, tilgjengelig kredittkortramme, og kontokreditt. Andre typer gjeld, som billån og boliglån, vises ikke i registrene.

En ting det er verdt å være oppmerksom på, er at all kredittramme du har fått innvilget av en bank eller et finansforetak, teller som gjeld. Hvis du har et kredittkort med en kredittramme på 100 000 kroner, men ikke har brukt en krone med kortet, vil det fortsatt stå oppført som 100 000 kroner i gjeld i registrene.

Dette er imidlertid gårsdagens nytt, og noe de fleste allerede har fått med seg. Det kanskje ikke like mange vet, er at kontokreditt fra finansforetak som AfterPay og Klarna også kan bli oppført som kredittramme.

Mange tar for eksempel i bruk fakturatjenester ved kjøp på nett, og oppretter gjerne en handlekonto hos kredittutstederen i prosessen. Ved å gjøre det kan du bli oppført med titusener av kroner i ekstra gjeld i form av rammekreditt.

Daglig leder i Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad (bildet), sier at rammekreditt fra handlekontoer og fakturatjenester fort kan gå litt under radaren. Han påpeker viktigheten av å sette seg godt inn i vilkår og betingelser før man signerer kredittavtaler.

– Mange som benytter denne typen betalingstjenester får nok ikke med seg at det opprettes en rammekreditt som finansforetakene rapporterer til gjeldsregistrene. Dette skal de opplyse om som del av vilkårene knyttet til å ta i bruk betalingstjenesten, men det er nok mange som ikke leser vilkårene grundig nok. Dette er noe man gjerne først blir oppmerksom på hvis kreditten dukker opp som eksisterende gjeld ved søknad om nytt lån eller kredittkort, sier Årrestad til Dinero.

En av konsekvensene av å stå oppført med høyere rammekreditt enn nødvendig kan nemlig være at det blir vanskeligere å få innvilget søknad om lån eller kreditt. Hovedregelen er at man maksimum kan ha lån tilsvarende fem årsinntekter, og ved beregning av dette regnes også ubrukt kredittramme som gjeld.

Som tidligere nevnt er de tre gjeldsregistre i Norge: Experian Gjeldsregister, Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon. Du har imidlertid bare muligheten til å sjekke din egen gjeld hos de to sistnevnte, men dersom alt stemmer, skal gjeldsinformasjonen være lik hos begge.

Årrestad anbefaler folk å logge seg inn på gjeldsregistrene med jevne mellomrom. Først og fremst for å få oversikt over egen økonomi, men også for å dobbeltsjekke at alt faktisk stemmer. Han peker på at mange har kredittkort de har glemt av at de har, eller at de har opprettet handlekontoer uten å være klar over rammekreditten som følger med.

– Ved å sjekke gjelden finner man ut om det er registrert gjeld man ikke kjenner til, eller om noe er feilregistrert. Mange har eksempelvis fortsatt avtaler knyttet til gamle kredittkort man har «glemt». I tillegg kan man ha fått ny gjeld ved bruk av betalingstjenester som innebærer bruk av rapporteringspliktig rammekreditt. Generelt sett er innsynstjenesten et godt verktøy for å følge opp egen økonomi, sier Årrestad.

I tillegg kan gjeldsregistrene være med på å avsløre om man har blitt utsatt for svindel.

– Har noen ved id-tyveri klart å opprette nye kreditter kan dette også oppdages, sier han.

Hvis du har logget inn i gjeldsregistrene og funnet ut at gjeldsinformasjonen ikke stemmer, kan du be om at den korrigeres. Dette kan du imidlertid ikke gjøre hos gjeldsregistrene – du er nødt til å ta direkte kontakt med finansforetakene du står oppført med gjeld hos.

– Gjeldsregisteret AS kan ikke endre opplysningene i registeret. Disse rapporteres kontinuerlig fra finansforetakene, så det er de som må korrigere opplysningene i sine systemer, sier Årrestad.

Dersom du for eksempel har gjeld hos Bank Norwegian, men mener at informasjonen er feil, må du kontakte banken for å få dem til å undersøke nærmere.

Hvis du står oppført med kredittramme tilknyttet et eller flere kredittkort du ikke bruker, kan det også vært lurt å ta kontakt med banken for å få avsluttet kortet. Og hvis du har en kredittramme som er høyere enn du har bruk for, kan du be kredittutstederen om å senke kredittrammen. Det samme gjelder for diverse handlekontoer du eventuelt står oppført med gjeld hos.

Jo lavere gjeld du står oppført med, desto større er sjansen for å få innvilget lån. Det vil også øke sjansen for å få gode betingelser på lånet, da ting som fastsettelse av lånets rente i stor grad baserer seg på risikoen banken tar ved å låne deg penger.