Nye retningslinjer for usikret kreditt: Dette vil de bety for deg
Nye retningslinjer for usikret kreditt ble nylig innført. Dette vil de bety for deg.
Publisert: 17.10.2017
Vi har tidligere skrevet om Finanstilsynets forslag til nye retningslinjer for forbrukslån, samt retningslinjene som faktisk ble gjeldende etter at forslaget var oppe til høring tidligere i år. I denne artikkelen skal vi oppsummere hva de nye retningslinjene betyr for deg.
På mange måter ligner deler av retningslinjene for de gjeldende retningslinjene for boliglån. Husholdningen skal blant annet tåle en renteøkning på 5 % ved belåning, man kan maksimalt ha en gjeld på fem ganger brutto årsinntekt og det er begrenset hvor lenge lånet kan nedbetales.
Gjeld kan ikke overstige fem ganger bruttolønn
De nye retningslinjene slår fast at din samlede gjeld ikke kan være høyere enn fem ganger brutto årsinntekt. At det er snakk om din samlede gjeld, innebærer også boliglån.
Har du studielån, boliglån og utestående kredittgjeld kan dette begrense hvor mye du kan ta opp i øvrig forbruksgjeld. Har du en årlig inntekt på 500 000 kroner, boliglån på to 2,3 millioner kroner og et studielån på 200 000 kroner har du i praksis ikke mulighet til å låne mer.
Også utestående kredittkortgjeld kommer inn under dette.
Se også: 5 tips for deg som sliter med kredittkortgjeld
Kredittkortet ditt kan bli til nedbetalingslån
“Rammekreditt som over tid er fullt opptrukket, bør finansforetaket avtale konvertert til nedbetalingslån”, heter det seg i de nye retningslinjene. Siden retningslinjene også gjelder for kredittkort, betyr det at dette også gjelder dersom man bruker av hele sin kredittramme.
Les også: Hva er rentefri kreditt med kredittkort?
Dersom en kredittkortbruker har en plan for hvordan beløpet skal tilbakebetales, vil det virke uhensiktsmessig å hindre noen i å betale ned slik de selv ønsker.
Vanskeligere å få kredittkortet man vil ha
En annen ting som kan ha konsekvenser for mange, er retningslinjenes passasje om forenklet behandling ved søknader om kredittkort med lav kredittramme.
I retningslinjene lyder det slik:
“Retningslinjenes bestemmelser om betjeningsevne, gjeldsgrad og avdrag gjelder ikke når det innvilges søknader om kredittkort med kredittramme inntil kr 25.000,-, forutsatt at søker ikke allerede har kredittkort.”
Dette kan ha flere konsekvenser. Én tolkning av retningslinjene tilsier at det blir vanskeligere for vanlige brukere å skaffe seg flere enn ett kredittkort. Mange vet at ulike kredittkort har ulike fordeler forbundet med rabatter, bonuser, forsikringer og lignende goder. Derfor lønner det seg i mange tilfeller å ha mer enn ett kredittkort.
Si at du i dag har et kredittkort som gir deg gode forsikringer, og at du i tillegg ønsker å skaffe deg et kredittkort med bensinrabatt for større økonomisk frihet. Dersom du har begrenset eller ingen lønnsinntekt blir det svært vanskelig for deg å få innvilget kredittkort nummer to, siden du nå må vurderes med fem ganger brutto årsinntekt, nåværende gjeldsgrad og betjeningsevne i ligningen. Hele kredittramme vil i så måte regnes som gjeld, selv i tilfeller hvor ikke hele kredittrammen brukes.
Sett denne? Disse kredittkortene krever gebyr for varekjøp
Man kan også tolke det slik at begrensningen kun skal gjelde per bank, og at ingen banker kan tilby samme kunde mer enn ett kredittkort. Det er i så fall ikke like problematisk, men vil føre til at en bank med flere ulike fordelskort i sin portefølje kun kan tilby deg ett av disse.
For personer med økonomiske problemer kan denne retningslinjen ha mye å si for å komme seg på rett kjøl, men kan skape problemer for de som bruker kredittkortet som et betalingsinstrument med fordeler og aldri lar renta løpe.
For unge: Vanskelig å bli kvitt sitt første kredittkort
En annen konsekvens av de nye retningslinjene er at det kan bli vanskelig for yngre å kvitte seg med sitt første kredittkort ved ønske om å skaffe seg et annet.
Mange banker sender nemlig ut kredittkort til sine kunder når de fyller 18 år. Dette er gjerne sparebanker rundt omkring i det ganske land, eller store banker som DNB, Nordea og Danske Bank. Dersom du ønsker deg et annet kredittkort som står mer til ditt behov etter å ha mottatt et slikt kort, vil du ikke få det innvilget før du sier opp det gamle.
Les også: Bør du ha kredittkort som student?
Du kan selvfølgelig si opp dette kredittkortet og dermed søke på kortet du helst vil ha, men det påløper fremdeles en risiko for å ikke få kort nummer to innvilget. Da sitter du igjen uten noen kort overhodet.
Nedbetalingstid på maksimalt fem år
De nye retningslinjene anbefaler at nedbetalingstiden på usikret kreditt ikke skal overstige fem år. Konsekvensen er at lånet blir billigere, og en annen konsekvens er at de månedlige avdragene blir høyere, alt etter størrelsen på lånet ditt.
Det er likevel svært vanlig at forbrukslån i snitt har kort nedbetalingstid, også før disse retningslinjene trådte i kraft 1. oktober i år. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette et tiltak som likevel kan bidra til å senke gjeldsgraden i Norge.
Refinansieringslån har lengre løpetid
Skal du refinansiere flere forbrukslån av varierende størrelse? Da er det viktig å vite at det nye lånet ditt ikke kan ha lengre nedbetalingstid enn den allerede eksisterende gjelden du har tenkt å refinansiere. Har du eksempelvis to forskjellige lån med nedbetalingstid på henholdsvis tre og åtte år, kan refinansieringslånet ditt ha en maksimal nedbetalingstid på åtte år.
Mange velger refinansieringslån for å gjøre samlet gjeld billigere ved å samle flere smålån og utestående kreditter under ett samlelån. Det gjør lånets kostnad mindre, ved at termingebyrer fra hver enkelt utlåner forsvinner, samt at du kan oppnå bedre rentevilkår.
Les også: Refinansiering av smålån – slik gjør du det
Retningslinjene slår også fast at lånesummen ikke kan overstige den faktiske gjelden du har når du skal refinansiere. I så måte skal det mye til for at refinansieringslånet gjør gjelden din dyrere ved at du tar opp et lån på toppen av eksisterende gjeld og i tillegg lar gjelden løpe lenger enn hensiktsmessig. Slik blir det enklere for brukere å faktisk bli kvitt gjelden sin framfor å pådra seg desto mer gjeld.
