Forslaget har blitt utviklet på begjæring fra Finansdepartementet, som ønsker å gå mer drastisk til verk etter at bankene ikke evnet å følge retningslinjene som allerede lå til grunn. Bakgrunn for begjæringen er nemlig at retningslinjene i seg selv ikke er noe mer enn en rettesnor for hvordan markedet bør operere, mens en forskrift er et vedtak fastsatt med hjemmel i loven.

Et av hovedproblemene har vært at utenlandske långivere ikke har måttet forholde seg til retningslinjene på samme måte som de norske. Med den nye forskriften blir bankene derimot holdt til den samme standarden.

– Det er fint å få omgjort retningslinjene til forskrift slik at alle må forholde seg likt til reguleringene. Dagens situasjon har vært konkurransevridende, sier banksjef i Instabank, Robert Berg, til Dinero.no.

Også kommunikasjonsdirektør i Santander Consumer Bank, Erlend Fuglum, stemmer i om at en forskrift er mer disiplinerende enn retningslinjer.

– Vi har flere ganger etterlyst at retningslinjene bør endres til forskrift, slik at tilsynet får sterkere sanksjonsmuligheter. Det er bra for å beskytte forbrukerne, og det vil gi konkurranse på like vilkår mellom bankene, sier han til Dinero.no.

Forbruksbankene Monobank og Bank Norwegian er også enige i at dette likestiller aktørene på markedet, samt at en forskrift er bedre egnet til å sikre ensartet praksis sammenlignet med dagens ordning.

Sett denne? Én av fem nordmenn vil ta opp lån i sommer

– Forslaget er stort sett som forventet. Vi har tilpasset oss retningslinjene, men forslaget sånn det ligger vil nok kreve ytterligere tilpasninger, sier leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian, Kai-Morten Terning, i en e-post til Dinero.no.

Bankene Dinero.no har vært i kontakt med sier at de allerede følger retningslinjene som ligger til grunn. Det betyr at det ikke er store endringene som må til om den forespeilede forskriften blir en realitet.

Slik forslaget er utformet per i dag vil maksimal løpetid for forbrukslån begrenses til fem år – som allerede ble de facto standarden etter retningslinjene tredde i kraft fjor – mot en tidligere bransjestandard på inntil 15 år. Det som derimot er nytt med forslaget er at denne begrensningen også vil ramme refinansieringslån. Slike lån, som har som hensikt å samle fordyrende gjeld og således gjøre den mer håndterlig å nedbetale, kan ikke ha en løpetid som «er lengre enn gjenværende løpetid på det eksisterende lånet med lengst løpetid». Det er Bank Norwegian skeptiske til.

Les også: Gjeldsregister-konsesjon til to selskaper

– Det vil medføre at personer som har et behov for å rydde opp i økonomien sin ved å refinansiere dyre lån til et lån med lavere rente og mindre gebyrer, ikke får den muligheten hvis de ikke klarer å håndtere de månedlige avdragene over fem år. Det tror jeg ikke har vært tilsynets intensjon og vi håper dette er noe som Finansdepartementet er villig til å endre på, skriver Terning i en e-post.

Han viser også til SIFO-rapporten «Usikret kreditt – et samfunnsproblem?» , hvor det framkommer at refinansiering av dyr gjeld til billigere lån er en tydelig drivkraft bak veksten i forbrukslån.

– Enhver innstramming av finansinstitusjonenes muligheter til å gi lån vil potensielt kunne gå ut over de som allerede har mye gjeld og som kunne ha kommet inn i smulere farvann ved hjelp av en markedsløsning, framkommer det i rapporten.

Monobank, som i utgangspunktet er veldig positive til en forskrift, mener at tilsynet ikke trenger å finne opp hjulet på nytt i utarbeidelsen av denne, men heller basere seg på boliglånsforskriften.

– Vi synes inntekt og gjeldsgrad bør beregnes på samme måte som i boliglånsforskriften, og vi ønsker at kunden skal ha mulighet til å velge en nedbetalingsplan der de selv bestemmer om lånet skal være et annuitetslån eller et serielån, sier banksjef Bent Gjendem til Dinero.no.

– Vi ønsker også en fleksibilitetskvote, som vil gjøre det enklere for banken og bedre for forbrukervernet, sier han videre.

Denne fleksibilitetskvoten vil bidra til å avgjøre slingringsmonnet bankene kan gi når det kommer til nedbetalingstid og hvordan inntekt beregnes ved utlån.