Bank Norwegian, Easybank, Instabank, Komplett Bank, Monobank og Santander Consumer Bank er bankene som har undergått stedlige tilsyn av Finanstilsynet siden mars i fjor. Bakgrunnen for tilsynene er å kontrollere at bankene følger gjeldene regler for utlån av usikret kreditt.

Retningslinjer for forsvarlig utlån av kreditt ble først etablert i 2017, og ble i februar i år nedfelt som forskrift. I praksis betyr det at bankene er lovpålagt å forholde seg til forskriften ved utlån av forbruksgjeld. De aktuelle bankene har mottatt rapporter fra tilsynet underveis i prosessen, og den endelige rapporten publiseres nå. Dette sammenfaller med den endelige fristen til å føye seg etter forskriften, satt til 15. mai.

– Tilsynene viser at flere av bankene ikke hadde, eller først nylig har, tilpasset seg viktige bestemmelser i retningslinjene, heter det i rapporten.

Ved kredittvurdering av lånesøkere plikter bankene å ta høyde for at søkerens personlige økonomi er god nok til å betjene lånet. Blant annet framgår det av forskrift at låntaker uproblematisk skal kunne nedbetale gjelden selv med en renteøkning på fem prosentpoeng.

– Etter Finanstilsynets oppfatning overvurderte alle bankene søkernes betjeningsevne i betydelig grad, kommer det fram i rapporten.

Tilsynet mener det er kritikkverdig at bankene ikke tar høyde for utgiftsposter som vedlikehold av bil og utgifter knyttet til bolig, som kommunale avgifter, strøm, forsikring og generelt vedlikehold. Utover dette bør variabler som helsetjenester, feriereiser, gaver og lignende være en del av beregningsmodellen.

Tilsynet har sammenlignet bankenes utgangspunkt med SIFOs referansebudsjett, og mener disse ikke samsvarer tilstrekkelig.

– Etter Finanstilsynets oppfatning bidrar bruk av levekostnadssatser som er lavere enn SIFO-satsene at flere av bankene overvurdere søkernes betjeningsevne.

Les også: Slik blir ny forskrift for usikret kreditt

Forskriften fastslår også at nye forbrukslån ikke kan ha en løpetid som overskrider fem år, dog med unntak av refinansiering av eksisterende gjeld. Her er det åpnet for at lånesøker kan få en nedbetalingstid tilsvarende det eksisterende lånet med lengst gjenværende løpetid.

– Flere av bankene beregnet kostnadene knyttet til lån som skal videreføres, basert på normale løpetider for tilsvarende nyetablerte lån istedenfor på̊ faktisk, gjenværende nedbetalingstid, kommer det fram i rapporten.

Finanstilsynet kom fram til at bankenes innhenting av informasjon når det kommer til refinansiering av eksisterende gjeld er utilstrekkelig. Blant annet har en av bankene innvilget refinansieringslån med 15 års nedbetalingstid uten å undersøke den faktiske løpetiden som var igjen på eksisterende lån, mens en annen bank ikke kontrollerte den eksisterende nedbetalingstiden i det hele tatt.

– Finanstilsynet bemerker at det å legge til grunn 15 år som restløpetid for nedbetalingslån når banken mangler kunnskap om gjenværende løpetid for lån som er tatt opp i andre banker, ikke oppfyller kravene til nedbetalingstid i retningslinjene.

Les også: Ekspert: Statistikken gir ikke et riktig bilde av forbruks­veksten

I forskrift for utlån heter det at den «månedlige nedbetalingen skal minst utgjøre et beløp som vil medføre at lånet nedbetales i løpet av 5 år når lånet avdras som serie- eller annuitetslån».

Dette gjelder også rammekreditter, hvor månedlig minimumsbeløp skal beregnes på grunnlag av benyttet kreditt ved beregningsdag, og tilsvare et beløp som gjør at utestående beløp nedbetales som serielån over fem år.

– Tilsynene viste at flere av bankene ikke etterlevde retningslinjenes bestemmelser om avdragsbetaling. Spesielt gjelder dette bankenes rammekreditter.

Les også: Strammer inn utlån ytterligere med forskrifts­forslag

Forbrukslånsveksten har avtatt de siste årene, men samtidig har misligholdet økt. Vi har tidligere omtalt hvordan enkelte banker og finansinstitusjoner selger unna misligholdte lån til inkassoselskaper, og hvordan dette både bedrer kapitaldekningen og frigir ressurser for bankene.

Alle de seks forbruksbankene Finanstilsynet har kontrollert, har på et eller annet tidspunkt solgt sine misligholdte forbrukslånsporteføljer videre. Noen av bankene benytter seg av såkalt «forward flow»-avtaler, hvor inkassoselskapet er forpliktet til å fortløpende kjøpe misligholdte lån i en fastsatt tidsperiode. Instabank, Komplett Bank og Monobank er blant disse.

Finanstilsynet understreker at dette har redusert bankenes tapsrisiko og frigitt kapital for ytterligere vekst, og at dette er en metode og et marked som raskt kan endres som følge av økt misligholdsvolum og endrede rammebetingelser.

– Finanstilsynet understreker at bankene i sin kapitalplanlegging må ta høyde for økonomisk tilbakeslag og at vilkårene og mulighetene for salg av porteføljer kan endres, kommer det fram i rapporten.

Et annet økonomisk tilbakeslag tilsynet påpeker er følgene av de kommende gjeldsregistrene.

– Bankene må også være forberedt på at misligholdet på eksisterende utlånsmasse vil kunne øke som følge av at enkelte kunder ikke vil kunne få refinansiering i andre banker når gjeldsinformasjonen blir kjent.