Forbruksgjelden synker

Siden nyttår har den totale forbruksgjelden i Norge sunket med 3 milliarder kroner. Det var ingen endring mellom januar og februar, men mellom februar og mars, samt mars og april, har den rentebærende forbruksgjeld sunket med henholdsvis 0,4 og 1,6 prosent. Tallene kommer fra Gjeldsregisteret AS, og er justert for medlåntakere.

Per april lå den totale, usikrete gjelden i Norge på 149,1 milliarder kroner. Av disse utgjorde rentebærende kredittkortgjeld og øvrig rammekreditt 56 milliarder kroner, hvorpå sedvanlige forbrukslån utgjorde 74,9 milliarder kroner. De øvrige 18,3 milliardene fordeler seg på betalingskort/faktureringskort (1,13 milliarder kroner) og andre typer nedbetalingslån.

I januar registrerte Gjeldsregisteret AS at den rentebærende kredittkortgjelden lå på 57,4 milliarder kroner. I april lå den på 56 milliarder kroner, en reduksjon på 1,4 milliarder kroner.

– Vi ser at kundene bruker kredittkortet sitt mindre etter covid-19.

Det sier daglig leder i BRAbank, Hans Ljøen, til Dinero.no. BRAbank er en forbruksbank som leverer kredittkort, forbrukslån og høyrentekonto til sine kunder. Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges største forbruksbank Bank Norwegian, Kai-Morten Terning, biter seg også merke i en nedgang i kredittkortkjøp totalt siden mars i år – men en økning i visse bransjer.

– I likhet med resten av bransjen, har vi hatt en nedgang i kortbruken under koronakrisen siden forbruket i samfunnet har falt. Det er særlig for bransjene som er hardt rammet av restriksjonene, som reiseliv og restauranter, at vi ser en drastisk reduksjon i kortbruken. For dagligvare og annen varehandel som byggevarer, møbler og elektronikk har det vært en økning under krisen, sier han til Dinero.no.

En bank som ikke legger merke til de største endringene, er Nordea. Banken tilbyr i tillegg til usikret kreditt som forbrukslån og kredittkort også produkter som boliglån og brukskonto, og er en av de største bankene i Norge.

– Vi ser en ganske flat utvikling i forbrukslån hos oss, men at bransjen totalt sett har hatt en reduksjon er sikkert riktig, sier kommunikasjonssjef i Nordea, Synne Ekrem.

– Det er nok todelt ved at koronakrisen gjør at folk kanskje er mer forsiktig med å bruke penger, og at flere av aktørene som er store på forbrukslån har hatt større tap, noe som gjør at de blir mindre risikovillige og låner ut mindre, legger hun til.

Til tross for at nedgangen i den totale gjeldsgraden i 2020 har vært mest markant etter koronavirusets inntog, er ikke pandemien alene årsaken til at forbruksveksten har avtatt.

Også gjeldsregistrenes inntog og utlånsreguleringer i form av forskrift får noe av skylden for at gjeldsgraden har sunket.

– Nedgangen i veksten av usikret kreditt siden i fjor, skyldes en kombinasjon av forskriftsregulering og gjeldsregistrene. Gjeldsregistrene har hatt en veldig positiv effekt, fordi de bidrar til enda bedre kredittvurderinger. Koronakrisen har også hatt en innvirkning utover redusert kortbruk, og vi har hatt en nedgang i både antallet lånesøknader og innvilgede lån de siste månedene, sier Terning i Bank Norwegian.

Ljøen i BRAbank trekker fram prisen på norsk olje, som sammenlagt de siste tre månedene har hatt et prisfall på over 50 prosent.

– Kombinasjonen av gjeldsregister og forbrukslånforskriften innebærer at færre kvalifiserer for lån. Covid-19 samt fallet i oljepris påvirker utsiktene for norsk og internasjonal økonomi og har bidratt til at bankenes utlånsappetitt er noe lavere.