Da Finanstilsynet publiserte rapporten «Finansielt utsyn» på tampen av fjoråret kom det fram at veksten i den norske forbruksgjelden har avtatt noe i løpet av de siste årene, samtidig som misligholdet har økt.

Med en andel på rundt 90 prosent utgjør boliggjeld fremdeles den største andelen av norske husholdningers gjeld, mens forbruksgjeld totalt utgjør rundt tre prosent.

Innstramningene i bankenes utlånspraksis har en direkte korrelasjon med rundskrivet «Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån», som ble publisert sommeren 2017. Siste nytt er at tilsynet ønsker å gjøre om retningslinjene til et forskrift for å skape en mer enhetlig praksis, og samtidig unngå brudd på de nevnte retningslinjene.

– Nye reguleringer som retningslinjene har sannsynligvis hatt en påvirkning på veksten. Finans Norges markedsføringsnorm, forskriften for markedsføring av kreditt og økt bevissthet fra bankene rundt markedsføring har nok også bidratt til en lavere vekst enn før, sier Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian til Dinero.no.

Retningslinjene satte blant annet et tak på hvor mye en privatperson kunne ta opp i gjeld, med en begrensning på fem ganger brutto årsinntekt. Samtidig ble det det også fremmet krav om at kunder skulle kunne betjene lån med en teoretisk renteøkning på fem prosent.

Også banksjef i Instabank, Robert Berg, mener retningslinjene har påvirket veksten, og at konsekvensen av dette vil lede til at markedet i større grad kan overtas av utenlandske aktører i tiden framover.

– Det er strengere reguleringer som reduserer andelen søknader som kan innvilges, samt at flere kunder ikke kan få den lånestørrelsen de ønsker, sier han til Dinero.no.

Kommunikasjonssjef i Nordea, Synne Ekrem, ser for seg at det vil komme en utflating eller nedgang i veksten i tiden framover. Hun mener at årsakene til dette er sammensatt.

– Noen deler av dette markedet begynner å bli «mettet», det er stort fokus på refinansiering og retningslinjene fra Finanstilsynet har strammet inn kredittgivningen.

Blant faktorene Bank Norwegian mener vil sikre et kontinuerlig behov for kreditt og kredittkort – også i tiden framover – er deres lovfestede rettigheter knyttet til handel og transaksjoner generelt.

– Samfunnet har blitt mer kredittbasert, både som følge av mer elektronisk handel, men også fordi kreditt effektiviserer handelen i et tillitssamfunn. Mye betales nå på etterskudd og myndighetene anbefaler å bruke kredittkort når en bestille varer, tjenester og reiser på internett, sier Terning i Bank Norwegian.

Les også: Fra 2020 vil alle kunne betale kontaktløst

Han understreker at dette vil være realiteten så lenge reguleringene ikke flytter etterspørselen over på andre typer kreditt, og da særlig leasingprodukter, som markedet for usikret kreditt har tatt store andeler fra i løpet av de siste 20 årene.

– Vi tror at det er en etterspørsel i befolkningen etter kortsiktig kreditt. McKinsey har i en nylig publisert rapport vist at «consumer lending» (forbrukslån, journ. anm.) er større enn boliglån på globalbasis. Det som har skjedd de siste årene er at de nye bankene har tatt markedsandeler fra leasing og de tradisjonelle bankene. Veksten har ikke har vært så høy som myndighetene rapporterer i sine tall, sier Gjendem i Monobank.

Tre aktører (henholdsvis Finans Norge, Evry og Experian) har fått konsesjon til å etablere gjeldsregistre i Norge, og bankene har nå fått frist til sommeren med å innrapportere sine data. Registrene vil fungere slik at de gir bankene informasjon om lånsøkeres gjeldsinformasjon i sanntid, og hensikten er at dette – i kombinasjon med den eksisterende praksisen for kredittsjekk – vil hindre personer med gjeld fra å få nye søknader innvilget.

– Aktører får et bedre grunnlag for sin kredittvurdering, og långivning vil bli mer transparent. Dette vil bli enda bedre dersom all gjeld blir samlet i et felles gjeldsregister, sier Ekrem i Nordea.

Også Terning i Bank Norwegian ønsker gjeldsregistrene velkommen, og mener disse vil bli det mest effektive tiltaket for å redusere veksten blant privatpersoner som ikke bør ta opp mer lån.

– Det er et verktøy som bransjen har etterlyst lenge. Den mest positive effekten av et gjeldsregister vil være at det kan bidra i å stoppe en gjeldsspiral for kunder som har eller er i ferd med å få et problem. Det vil i mange tilfeller hindre at gjeldsproblemene blir uoverkommelige.

Til tross for den avtakende veksten i forbrukslån peker Finanstilsynet i samme rapport på en økning i mislighold, som oppstår når man ikke betjener sin eksisterende gjeld. Selv om dette kan anses som en negativ utvikling, mener bankene det er flere mulige årsaker til dette.

– Misligholdet er større på forbrukslån enn på for eksempel boliglån av flere grunner. Boligen betyr mer for folk og den blir prioritert først, sier Gjendem i Monobank.

Se også: Vil en økning i styringsrenta påvirke utlånsrenten til forbrukslån?

Berg i Instabank mener dette er en konsekvens av at flere har tatt opp forbrukslån de siste årene.

– Når kundene ikke kan betale er det ikke pant i hus eller gjenstander som man kan hente eller selge. Derfor vil kravet bli liggende i mange år inntil kunden har tilbakebetalt. Det vil føre til en opphopning i en periode, inntil nivået er normalisert, sier banksjefen.