Ved utgangen av 2018 hadde inkassogjelden blant norske husstander vokst seg til 93,8 milliarder kroner. Rundt 23 prosent (21 milliarder kroner) av disse er tilknyttet misligholdt forbruksgjeld, ifølge Finanstilsynets halvårlige rapport «Finansielt utsyn» . På tross av at rapporten kan vise til en nedadgående forbruksgjeldsvekst, har misligholdet i denne samme perioden allikevel økt.

Sett denne? Vi har 117 milliarder i forbruksgjeld

Kredinor, Norges største inkassoselskap, mottok i 2018 1,4 millioner inkassosaker, og behandlet rundt 700 000 purresaker. Selskapets tall viser at inkassosaker og -gjeld øker mest i aldersgruppene 18-25 år og 26-34 år. Ifølge Kredinor er en av årsakene at yngre personer er mer kredittaktive enn tidligere, blant annet som en følge av økt netthandel.

– Dermed er det også nærliggende å tenke seg at det skaper økt mislighold, og det er også sannsynlig at tendensen vil fortsette fremover selv om veksttakten antagelig vil gå ned, sier Kredinors analysesjef Magnus Solstad (bildet) til Dinero.no.

Kredinor understreker at de ikke fraråder folk å handle med kredittkort på nett av den grunn, siden det ligger et vesentlig sikkerhetselement ved slike betalinger sammenlignet med bruk av andre typer kort.

For å kunne spå effekten av de kommende gjeldsregistrene, viser Kredinor til våre naboer i øst. Svenskene har i mange år operert med en tilsvarende løsning, og denne har i stor grad bidratt til å holde misligholdstallene nede – i alle fall hva usikret kreditt angår. Over tid forventer inkassoselskapet at registrene også vil ha den samme effekten i Norge, men i første omgang vil de med stor sannsynlighet føre til en økning i misligholdet.

– Årsaken er at mange som i dag benytter seg av refinansiering av eldre kreditter vil stoppes av for høy samlet gjeldsbelastning når den blir synliggjort for bankene. Dermed kan det kortsiktig påregnes en økning i inkassogjelden utover høsten 2019, forklarer Solstad.

Se også: Banker selger stadig flere forbrukslånsporteføljer

Finans Norge, Evry og Experian er de tre aktørene som har fått konsesjon til å etablere gjeldsregister i Norge, henholdsvis gjennom selskapene Norsk Gjeldsinformasjon, Gjeldsregisteret AS og Experian Gjeldsregister.

Med virkning fra 15. mai trådte forskrift for forsvarlig utlån av forbrukslån i kraft. Denne legger føringer på hvilke kriterier en privatperson må imøtekomme for å kunne ta opp lån, og påvirker således bankenes kredittvurderingsprosess.

Bakgrunnen for forskriften var å forhindre sårbare husholdninger i å pådra seg høyere gjeldsbelastning enn de klarer å håndtere. Kredinor mener forskriften i seg selv ikke vil ha veldig stort utslag på dagens inkassonivå – hvor 93,1 prosent av alle inkassosaker allerede løses før saken går til retten.

Sett denne? Blir vanskeligere å få boliglån

– Det er kun i kombinasjon med gjeldsregisteret at forskriften får reell innskjerpende betydning fremover. Videre er vår oppfatning at langt de fleste bankene allerede har tilpasset seg forskriften i den grad det er mulig før gjeldsregisteret kommer.

Solstad påpeker at forskriftens innskjerpede effekt først og fremst er knyttet til lånsøkers betjeningsevne, krav til avdrag og løpetid, samt at muligheten for individuelt skjønn er tilnærmet fjernet gjennom forskriftens fleksibilitetskvote på fem prosent.