Har du planer om å handle julegaver med kredittkort i år? I så fall råder både Forbrukerrådet og Finans Norge å planlegge innkjøpene nøye, og være bevisst på at du benytter deg av andres midler.
Publisert: 20.12.2018
– Tallene som viser at over en fjerdedel har tenkt å finansiere julen med kredittkort rett og slett er skremmende. Dersom man har en fornuftig plan for tilbakebetaling før de skyhøye kredittkortrentene begynner å løpe er det jo greit. Hvis ikke kan det fort bli en kjedelig start på det nye året med dyr kredittkortgjeld hengene over hodet som du drar med deg langt inn i 2019, sier forbrukerøkonom Anne Motzfeldt i Danske Bank til Dinero.no.
Halvparten av de spurte oppgir at de ikke drar kredittkortet i det hele tatt i julestria. Én fjerdedel handler med kredittkort i stor eller noen grad, og ytterligere én fjerdedel benytter kredittkortet i «verken stor eller liten grad» eller «i liten grad».
Med henholdsvis 60 og 22 prosent er det julegaver og dernest mat og drikke som utgjør de største utgiftspostene i julestria. Samtidig viser undersøkelsen at rundt halvparten av respondentene aldri har vært bekymret for økonomien i tiden etter julen, mens ni prosent sier at dette har skjedd opptil flere ganger.
– Et godt råd er å ikke handle for penger du enten ikke har nå, eller ikke vet hundre prosent om du har når fakturaen kommer, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge til Dinero.no.
Dersom du planlegger å handle med kredittkort råder hun deg til å undersøke hvilken rente som slår inn dersom du ikke betaler ved forfall, og samtidig være oppmerksom på at tilbud som «utsatt betaling» kan bli en kostbar affære om du ikke gjør opp for deg.
– Kjøper du på kreditt, så bruker du andres penger. Det er mye dyrere enn hvis du bruker dine egne penger. Kjøper du på kreditt så tegner du deg gjeld, sier finansfagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen, til Dinero.no.
Årsaken er så enkel som at det løper renter på det du ikke tilbakebetaler etter den rentefrie perioden har utløpt. Denne er typisk på 45 dager, og etter dette slår den effektive renten inn, og denne ligger som regel mellom 20 og 30 prosent.
Samtidig viser den tidligere refererte undersøkelsen at hele 63 prosent av de som benytter seg av kredittkort, betaler tilbake det utestående beløpet ved forfall. Videre betaler 22 prosent så mye de kan, mens 7 prosent kun betaler det påkrevde minimumsbeløpet per måned. Ytterligere 7 prosent oppgir at de betaler litt når de kan.
– Handler du på nettet eller i utlandet vil det være hensiktsmessig å handle med kredittkort, sier Jensen.
Grunnen til dette er at bruk av kreditt faller inn under finansavtaleloven, og da særlig paragraf 54 b. Denne fastslår at kredittyter har samme ansvar som selger dersom selger nekter å hjelpe ved en eventuell reklamasjonssak, eller dersom utsalgsstedet du har handlet hos slås konkurs. Ved kortsvindel og -misbruk har du også langt flere rettigheter med kredittkort enn andre type betalingskort.
De fleste kredittkort kommer dessuten med en rekke tilknyttede rabatter og fordeler, men på tross av dette råder Nergård i Finans Norge å se på helheten i det man handler, snarere enn å legge vekt på eventuelle fordeler man kan oppnå.
– Generelt bør man ha fokus på hva man vil kjøpe og prisen på dette, ikke på rabatten. Men dersom man vet hva man skal ha, man vet hvilken pris varen har til vanlig, og prisen man nå kan få kjøpt det til ligger innenfor det man har råd til, er det jo greit å få med seg rabatten i tillegg, sier hun.
– Og motsatt: ikke kjøp noe du ikke hadde tenkt å kjøpe, til en pris du ikke vet om er god eller ikke, og som du egentlig ikke har råd til bare fordi du kan få en rabatt, legger hun til.
Les også: Slik kvitter du deg med kredittkortgjeld etter julehandelen
– Det er ingen lett vei ut av gjeldsproblemer. Gjelda må betales, og kreditorvernet i Norge er høyt sammenliknet med andre land. Det er derfor ingen vei utenom, sier Jensen i Forbrukerrådet.
Tæringa må altså settes etter næringa, noe som innebærer at man må tåle å kutte kostnader for å gjøre opp for seg. Dette sier Nergård i Finans Norge seg enig i.
– For det første må man sette på bremsen med hensyn til nye innkjøp. Så må man prioritere hvilke regninger man betaler først og sist. Det kan være lurt å få hjelp til å prioritere fra noen som kan det. Spør om banken kan hjelpe deg med dette.