Kredittkortgjelden øker

Forbruket gikk ned ved koronaens inntog, men er nå på vei opp igjen. Statistikken viser at forbruksgjelden har minket med totalt 6,9 milliarder kroner siden februar – fra 152,1 milliarder kroner til 145,2 milliarder kroner i juli.

Den usikrede gjeldsgraden har sunket jevnlig siden, men fikk et oppsving på 0,1 prosent mellom juni og juli, en differanse på 100 millioner kroner. Tallene kommer fra Gjeldsregisteret AS, og er justert for medlåntakere.

Samtidig øker usikret gjeld som ikke enda er rentebærende. Dette er hovedsakelig kredittkjøp gjort med kredittkort hvor den rentefrie perioden ikke har utløpt, og det belastede beløpet enda ikke har blitt fakturert.

– Oppmyking av tiltak og øket i forbruk i ferietiden er sannsynlige årsaker til at den ikke-rentebærende gjelden øker igjen. Tallene våre viser at forbruk knyttet til bruk av kredittkort snart er på samme nivå som før koronakrisen, sier daglig leder i Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad.

Ikke-rentebærende gjeld lå på 22,6 milliarder, og sank til 16,9 milliarder ved utgangen av april. Ved utgangen av mai lå gjeldsnivået på 19,4 milliarder igjen, og ved utgangen av juli viser tallene at den ikke-rentebærende kredittgjelden nok en gang har oversteget 22 milliarder.

Da Dinero.no omtalte nedgangen i usikret kreditt i mai, var det flere foranledninger som lå til grunne for en at veksten i forbruksgjeld skulle avta.

– Nedgangen i veksten av usikret kreditt siden i fjor, skyldes en kombinasjon av forskriftsregulering og gjeldsregistrene. Gjeldsregistrene har hatt en veldig positiv effekt, fordi de bidrar til enda bedre kredittvurderinger. Koronakrisen har også hatt en innvirkning utover redusert kortbruk, og vi har hatt en nedgang i både antallet lånesøknader og innvilgede lån de siste månedene, sa Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian til Dinero.no den gang.

Han understrekte at også forbruksbanken registrerte en nedgang i kortbruk i starten av koronapandemien. Det var særlig bransjer som restauranter og reiseliv som var hardest rammet den gang, grunnet de ulike restriksjonene, hvorpå bransjer i segmentet møbler, elektronikk og byggevarer hadde et oppsving.

– Med økende ikke-rentebærende kredittkortgjeld blir det interessant å følge utviklingen gjennom høsten for å se om dette påvirker trenden for nedadgående rentebærende gjeld, skriver Gjeldsregisteret på sine hjemmesider.