Tiden flyr, og vi tar dermed et tilbakeblikk på måneden som har kommet og gått. Kort- og forbruksvaner, banketableringer, krangel om fordeler og tvister om søkeord er blant ingrediensene som har preget nyhetsbildet på sensommeren.

Les også: Kredittnytt for juli

Ifølge en undersøkelse YouGov gjennomførte på vegne av Nordea, benytter åtte prosent av unge i alderen 19 og 24 år seg av usikret kreditt for å få endene til å møtes. Kredittkort utgjør brorparten av denne usikrede kreditten.

– Det er fort gjort å havne i et økonomisk uføre når du må bruke dyre lån for å dekke levekostnadene. Dersom du går i minus hver eneste måned er det også vanskelig å kvitte seg med forbruksgjelden, sier forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea til E24 .

Per i dag har nordmenn totalt 106 milliarder kroner i usikret gjeld. Rundt 47 prosent av denne gjelden stammer fra kredittkort, og ifølge statistikk fra Finanstilsynet er rundt 70 prosent av denne gjelden rentebærende.

Les også: Én av fem nordmenn vil ta opp lån i sommer

Bank Norwegians konkurrenter Ikano Bank, Monobank og Komplett Bank har sluttet rekkene og går sammen mot den norske forbruksbanken i retten . Årsaken er at Bank Norwegian har brukt konkurrentenes merkenavn som søkeord når de kjøper Google-annonser.

Næringslivets konkurranseutvalg har allerede konkludert med at søkeordkjøpene er i strid med det som kan anses som god forretningsskikk mellom næringsdrivende. Bank Norwegian mener derimot at de har sitt på det rene.

– Vi er uenig med avgjørelsen til Næringslivets konkurranseutvalg og mener de har gått svært langt i å beskytte konkurrenter, fremfor å beskytte forbrukerne og den frie konkurransen i markedet, skriver Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian, i en e-post til E24.

Saken skal opp for Asker og Bærum tingrett 29. og 30. november, og vil følgelig sette presedens for lignende saker i Norge. Bank Norwegian har for øvrig økt renteinntektene med 200 millioner kroner fra i fjor til i år.

Forbrukerrådet ytret i forrige måned at de ønsker å strupe kredittkortenes bonusordninger, og nå melder også Senterpartiet (Sp) at de ønsker å legge seg på samme linje.

  Å koble kredittkort med ulike fordelsprogrammer er en måte å forsøke å få folk til å ta opp lån på. For enkelte banker er det nærmest en forretningsidé å koble kredittkort med ulike fordelsprogrammer, for eksempel opp mot fly, sier finanspolitisk talsperson i Sp, Sigbjørn Gjelsvik, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Les også: Strammer inn utlån ytterligere med forskriftsforslag

Det høyreliberale partiet Frp setter derimot foten ned for Senterpartiets forslag. De ønsker ikke at nordmenns usikrede kredittgjeld på nærmere 106 milliarder kroner skal gå ut over brukere som ønsker billigere bensin, flybilletter eller penger tilbake på vanlig bruk.

– Det er ikke de som jakter bonuspoeng eller fordeler som havner i luksusfella. Derfor løser man ingen problemer med forbudslinja. Dessuten er det alvorlig at mange av kredittkortene har innbakt reiseforsikring som mange nordmenn er vant til å bruke. Derfor gambler man også med folks trygghet, sier finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Både kortbruken og antall Vippsere øker betraktelig. Med 166,5 millioner kortkjøp melder Nets om en økt kortbruk på 4,2 prosent sammenlignet med juli måned i fjor, men det slår likevel ikke juni-rekorden med 175,2 millioner transaksjoner.

Betalingsleverandøren kan derimot vise til en markant øking av kontaktløse betalinger, med en vekst på 10,7 prosent sammenlignet med foregående måned. Øyafestivalen kunne på sin side melde at i overkant av 60 prosent av alle transaksjoner ble gjennomført med kontaktløs betaling, som er en aldri så liten milepæl i denne sammenheng.

– Vi forventer at veksten i antall betalingstransaksjoner med tæpping (kontaktløs betaling red. anm.) vil fortsette med økt styrke, og at flere utsalgssteder vil aktivere sine betalingsterminaler for tæpping, sier markedssjef i BankAxept, Vegar Heir, i en pressemelding .

Les også: Kontaktløs betaling har fått navnet «tæpping»

Vipps lanserte nylig en ny versjon av sin populære betalingsapp, og nådde samme uke tre millioner norske brukere. Det svarer til nærmere 60 prosent av befolkningen.

– Vi jobber kontinuerlig med å tilby flere tjenester innen betaling. Vår ambisjon er at vi skal bygge smartbetaling gjennom Vipps, og være tilgjengelig i alle betalingssituasjoner, sa Vipps-sjef Rune Garborg til Dinero.no tidligere i år.

I en pressemelding fremkommer det at Vipps har som målsetting å bli større enn Facebook i Norge, som per i dag har i overkant av 3,4 millioner brukere.

Fra fly til bank. I Kredittnytt tilbake i mai meldte vi at flyarving Per Braathen fikk grønt lys fra Finansdepartementet til å etablere en egen bank i Norge. Nå skal BRAbank børsnoteres , og kjente navn som Olav Thon, Erik Must og Møller-familien har gått inn som investorer .

Forbruksbanken er etablert i både Norge og Sverige, og skal blant i første rekke tilby forbrukslån, kredittkort og fakturaløsninger for netthandel.

– Vårt mål er at etter to-tre års virksomhet skal vi ha en halv prosent av markedet i Norge og Sverige, uttalte daglig leder Geir Stormorken i Braganza AB til E24 da saken ble kjent .

Øyvind Apelland går fra sitt toppverv i BankAxept over til å lede Aera. Selskapet skal fylle et betalingstomrom for de norske butikkjedene, og eies i dag av Norgesgruppen og Coop. Det innebærer i hovedsak om å implementere ordningene knyttet til kundefordeler, selv når de betaler kontaktløst og mobilt.

– Dette gjør at butikkene enklere kan identifisere kundene og derigjennom kunne tilby kundene fordeler og en ny sømløs og fremtidsrettet kundereise. Måtene man handler på – og betaler på – er i endring og da er det viktig å sikre at man får identifisert kunden slik at handelen vil gå hurtigere og mer smidig for kunden, sier Apelland til Shifter .

Les også: Hva er BankAxept?

I løpet av det første halvåret i 2019 skal Sparebanken Vest lansere en helt ny bank. Denne bryter med vestlandsbankens tradisjonelle bankdrift, da den utelukkende skal være tilgjengelig på mobile enheter.

– Vi vet at dette har et nasjonalt potensial og markedet er modent. Vi ønsker å nå en ny kundegruppe, sier administrerende direktør, Jan Erik Kjerpeseth, til Bergens Tidene .

Den digitale banken er ventet å bli innbringende for sparebanken i løpet av 2021, og Kjerpeseth bedyrer at driften ikke vil gå ut over gebyrnivået eller prisene for kundene av deres tradisjonelle bankvirksomhet.

Det er ventet at 30 ansatte skal arbeide på fulltid med den nye løsningen. Kundeservice vil utelukkende stå for den enste menneskelige kontakten utad, da alt fra lånesøknader, boliglån og rådgivning vil skje automatisk.