Sommeren har gjort sitt inntog, og juni har som vanlig vært en god del roligere enn de foregående månedene. Det betyr allikevel ikke at nyhetene er på stedet hvil, og denne måneden har i stor grad vært preget av Finanstilsynets rapport om utviklingen i den norske økonomien.

Finanstilsynets halvårlige rapport «Finansielt utsyn» ga oss nok en gang en statusoppdatering på landets samlede forbruksgjeld, som nå har passert 117 milliarder kroner. Av rapporten fremgår det at tilsynet er bekymret for husholdningers økonomi ved en eventuell renteøkning.

– Siden gjeldsnivået har økt mer enn inntektene over lang tid, er sårbarheten for renteøkninger høyere enn noen gang. Forrige gang husholdningenes rentebelastning var så høy var under bankkrisen, kommer det fram i rapporten.

Du kan lese mer om saken her: Vi har 117 milliarder i forbruksgjeld

I mai økte kortbruken med 2,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, noe som resulterte i en omsetning på 56,3 milliarder kroner fordelt over 170,2 millioner transaksjoner. Blant enkeltdagene skilte 16. mai seg markant ut, og kunne sågar skilte med ny rekord i antall transaksjoner. Totalt endte dagen før nasjonaldagen på 8,9 millioner kortkjøp summert til 3,3 milliarder kroner.

Mai bemerker seg også som måneden med flest kontaktløse betalinger. Med 14,4 millioner «tæppinger» ble det faktisk gjennomført flere kontaktløse betalinger i mai enn hele 2018 sammenlagt.

– Det var allerede ved utgangen av mai mer bruk av kontaktløs betaling enn i hele 2018. Hittil i 2019 har det blitt tæppet mer enn 54 millioner ganger med BankAxept-kort. Vi mener dette er tydelig tegn på at stadig flere ser fordelene ved å tæppe med kortet, og tror 2019 blir året hvor de fleste nordmenn tar denne metoden i bruk, sier Hanne Kjærnes, kommunikasjonssjef i Vipps AS.

Styringsrenten ble som forventet hevet til 1,25 prosent i juni. Det er en økning på 0,25 prosent siden forrige rentejustering.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Handelskonflikter bidrar til en usikker utvikling internasjonalt, selv om veksten i økonomien her hjemme generelt er god.

– Vi trenger en ny lovbestemmelse om avslagsplikt: Dersom den ansatte i banken ser at forbrukeren ikke er i stand til å betjene gjelden, plikter de å avslå lånesøknaden. Bryter de loven og låner ut likevel, må de stå til ansvar for det, sier Inger Lise Blyverket til E24 .

Til tross for at gjeldsregistrene endelig har kommet på plass, tviler Blyverket likevel på at dette vil føre til store endringer i bankenes utlånspraksis. Hun ønsker derfor avslagsplikt nedfelt i lov.

– Spørsmålene er om man trenger en slik avslagsplikt, og om den skaper enda mer usikkerhet, tvilstilfeller og grunnlag for konflikt? Dagens lovverk, forskrifter og annet regelverk, setter allerede opp grenser for hvilke lånesøknader som kan innvilges og ikke, følger Finans Norges informasjonsdirektør Tom Staavi opp.

Med jevne mellomrom kjører DNB på med kampanjer for sine kredittkortbrukere, kalt «Supertilbud». Disse gir rabatter på rundt 20-25 prosent hos utvalgte brukersteder i en begrenset tidsperiode. Forbrukerrådet mener dette stimulerer privatpersoner til å ta opp mer gjeld.

– Vi er ikke imot tilbud. Det vi syntes er problematisk er å knytte denne typen tilbud til et kredittkort. Slike salgs- og fordelsordninger burde være ulovlig, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet til E24 .

DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld mener derimot de fleste som benytter seg av disse tilbudene betaler tilbake sin utestående kreditt før renta løper, og at de er nøye med å bestemme hvem som får kredittkort og ikke.

– At de kundene vi har vurdert som trygge betalere får kjøpt ny vaskemaskin eller nytt regntøy til barna med rabatt, er ikke det største problemet å ta tak i, sier Westerveld.

Han påpeker at DNB-kunder som har benyttet seg av kampanjene til sammen har spart flere hundre millioner kroner.

– Monobank er overtagende bank og dette påvirker kundene i liten grad. Banken vil endre navn til Brabank etter at fusjonen er formelt vedtatt. Produktene er de samme, men avsender blir et nytt navn, sa Bent Hilding Gjendem til Dinero.no da det ble offentliggjort at bankene skulle slå seg sammen i februar i år.

Ifølge en børsmelding er fusjonen nå et faktum, noe som også medfører at navnet Monobank ikke lenger eksisterer, da den nye banken offisielt har valgt å stake ut kursen videre som BRAbank.

Apple, Google, Fitbit og Garmin Pay brer om seg i det ganske land, og per dags dato er stoda som følger:

• Fana Sparebank får tilgang til Apple Pay, samt Garmin Pay og Fitbit Pay
• Komplett Bank og Santander tilbyr nå Google Pay
• Revolut får tilgang til både Apple Pay, Google Pay og Fitbit Pay
• Sbanken får snart kompatibilitet med flere tjenester
• Santander og Handelsbanken får tilgang til Fitbit Pay

– Det er først og fremst veldig viktig at kundene våre får ta del i ny teknologi som blir tilgjengelig. Rent praktisk betyr det at kundene våre får en enklere betalingshverdag, hvor de på kontaktløse terminaler kun trenger en mobiltelefon, sier administrerende direktør i Fana Sparebank, Lisbet Nærø, til Dinero.no.

Ifølge Dagens Næringsliv ønsker Vipps, kinesiske Alipay, østerrikske Bluecode, finske Epassi, spanske Momo Pocket, portugisiske Pagaqui og finske Pivo å gå sammen om en felles europeisk betalingsløsning.

– Denne alliansen utfordrer ikke bankene i Europa, men går langs en samarbeidende linje. De amerikanske aktørene går rett i konkurranse med bankene. Jeg tror vi har gode sjanser ved å kjøre den linjen vi gjør nå, uttalte Vipps’ internasjonale direktør, Berit Svendsen, til DN.

Blant de amerikanske aktørene Svendsen referer til har man både Apple og Google, som begge er trygt etablerte på det norske markedet.

Den nye betalingsløsningen baserer seg på Alipays eksisterende format for QR-koder, og fungerer så enkelt som at man betaler ved å skanne en kode ved hjelp av mobilkameraet. Teknologien er primært myntet på reisende innen EU og turister fra kina, og ifølge en pressemelding fra Vipps , vil den samlede brukermassen være på over 5 millioner brukere og 190 000 brukersteder. I første omgang vil teknologien rulles ut i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Tyskland, Østerrike, Slovenia, Spania og Portugal.

I overkant av 300 000 nordmenn kommer til å finansiere årets sommerferie med penger de ikke har. Det går ikke upåaktet hen hos forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1.

– Jeg reagerer på at mer enn 300 000 med åpne øyne vil feriere med penger de ikke har. Det overrasker fordi ferien ikke kommer overraskende på. Den kommer hvert eneste år, uttalte han til DN .

Videre sier Gundersen, som er kjent fra serien Luksusfellen, at å ta forbrukslån uten en plan for hvordan det skal betales tilbake, kan være starten på det han kaller onde økonomiske spiraler.

– Det er utrolig dumt og er en holdning man møter i Luksusfellen. Mitt budskap er å betale raskt tilbake. […] Og om du ikke har råd til ferien, bør du senke ferieambisjonene dine, sier han til samme avis.