Ønsker lavere maksgrense for forbrukslån

I forslaget til utlånsforskrift som Finanstilsynet oversendte Finansdepartementet i dag, framgår et ønske om å slå sammen boliglåns- og forbrukslånsforskriften. De eksisterende forskriftene utløper 31. desember i år.

De eksisterende forskriftene opererer begge med et lånetak på fem ganger årsinntekt, den såkalte femgangeren, som betyr at privatpersoner maksimalt kan ta opp fem ganger brutto årsinntekt i samlet lån. Denne vil Finanstilsynet nå redusere til 4,5 ganger brutto årsinntekt, og de vil at lån med pant i andre ting enn bolig skal inkluderes i forskriften.

Samtidig vil tilsynet redusere fleksibilitetskvoten på boliglån fra 10 til 5 prosent. For forbrukslån ønsker de å strupe fleksibilitetskvoten totalt.

– Den historisk høye husholdningsgjelden er en vesentlig sårbarhet i norsk økonomi. Etter Finanstilsynets vurdering bør derfor utlånspraksis for bolig- og forbrukslån fortsatt reguleres, og reguleringen bør utvides til også å omfatte lån til husholdninger med pant i andre eiendeler, framgår det i Finanstilsynets høringsnotat.

Norske husholdningers gjeld er på et høyt nivå både historisk for Norge og sammenlignet med andre land. På grunn av lave lånerenter antar Finanstilsynet at gjeldsbelastningen vil øke i tiden framover, og at finansiell ustabilitet i stor grad kan medføre svært store kostnader for den enkelte og for samfunnet som helhet.

– Videre er en stor del av den samlede husholdningsgjelden tatt opp av husholdninger med høy gjeldsgrad, og en stor del av nye lån går til husholdninger med svært høy gjeldsgrad, heter det i notatet.

I høringsnotatet framhever Finanstilsynet at vi har et historisk lavt nivå på lånerentene og at det har bidratt til husholdningenes evne til å håndtere høy gjeld. Samtidig minker den samlede forbruksgjelden på grunn av innstramminger – blant annet den eksisterende forskriften for utlån – og de nylig etablerte gjeldsregistrene.

– Koronapandemien viser at kraftig produksjonsnedgang og inntektsreduksjon kan komme uventet og brått. Med en styringsrente på null prosent er mulighetene for ytterligere nedgang i lånerentene begrenset. Et lavere krav til maksimal gjeldsgrad ved nye låneopptak vil redusere risikoen for gjeldsproblemer blant sårbare husholdninger og bidra til finansiell stabilitet.

Det er i hovedsak lån med pant i eksempelvis bil og fritidslån tilsynet mener bør inkluderes i forskriften.

– Også andre lån enn boliglån og usikrede lån kan bidra til finansiell sårbarhet blant husholdningene, skriver tilsynet.

De vektlegger at det er husholdningens samlede gjeld som har betydning for finansiell stabilitet i Norge.