Det har ligget i kortene en stund, og nå har retningslinjene for utlån av usikret kreditt omsider blitt lovfestet som forskrift. I og med at forskriften nå er en del av det norske lovverket får Finanstilsynet sterkere sanksjonsmuligheter overfor banker som ikke forholder seg til de gjeldende spillereglene. Forskriften trer i kraft med umiddelbar virkning, og skal i første omgang gjelde frem til 31. desember 2020.

Retningslinjene ble introdusert sommeren 2017, og formålet var å bremse den økende forbrukslånsveksten. Per dags dato ligger nordmenns samlede forbrukslånsgjeld på rundt 115 milliarder kroner, fordelt på forbrukslån, kredittkort og øvrig usikret kreditt.

Sett denne? Nye retningslinjer for usikret kreditt: Dette vil de bety for deg

Forskriftens innhold er relativt lik de tidligere retningslinjene, så det meste av rammeverket var allerede etablert før loven tredde i kraft. Etter dagens regler beregnes lånesum ut ifra inntekt, samt at det settes spesifikke krav til økonomisk kapasitet og gjerne i form av betjeningsevne satt opp mot en tenkt rentejustering. Dernest finnes det også egne særregler for refinansiering og kredittkort med lav kredittramme.

Den største overraskelsen – og da reelle endring – er inkluderingen av en fleksibilitetskvote, som gir bankene en kvote på inntil 5 prosent av verdien av innvilgede lån per kvartal.

Slik blir forskriften:

• Låntaker skal ha god nok økonomi til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på sin samlede gjeld. Dette gjelder også for rammekreditt, selv når hele rammen ikke er benyttet
• Kundens totale gjeldsgrad skal ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt
• Lånet skal nedbetales månedlig, og det er innført en øvre nedbetalingstid på fem år. Dette gjelder også for rammekreditt
• Refinansieringslån skal ikke overstige den eksisterende lånesummen, og skal ikke kunne bli dyrere enn gjelden kunden allerede har
• Gjeldsgrad på fem ganger brutto årsinntekt og regelen om fem prosents renteøkning er neglisjerbar dersom kunden søker om et kredittkort på inntil 25 000 kroner i kredittramme. Dette så lenge kunden ikke har flere kredittkort allerede
• Bankene får en fleksibilitetskvote på inntil 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal. Det betyr at de i visse tilfeller kan innvilge lån som ikke innfrir ett eller flere av vilkårene i de øvrige kravene

Les også: Strammer inn utlån ytterligere med forskriftsforslag

Siden alle nå må forholde seg til samme spilleregler – spilleregler som nå er lovbestemte – vil forskriften bidra til å likestille bankene, slik at de nå konkurrerer likt i markedet. Forskriften gjelder både for norske og utenlandske finansforetak.

– Vi har flere ganger etterlyst at retningslinjene bør endres til forskrift, slik at tilsynet får sterkere sanksjonsmuligheter. Det er bra for å beskytte forbrukerne, og det vil gi konkurranse på like vilkår mellom bankene, sa nordisk kommunikasjonsdirektør i Santander Consumer Bank, Erlend Fuglum til Dinero.no da forslaget til forskrift ble lagt fram i september i fjor.

Det blir nå vanskeligere for kunder å få lån de ikke bør ha, noe som sammen med kommende gjeldsregistre vil bidra til å bremse forbrukslånsveksten ytterligere.

Som tidligere nevnt er forskriftens overordnede mål å stagge veksten i nordmenns forbrukslån, noe som så langt har vist seg å være en suksess. Forbrukslånsveksten har nemlig avtatt siden retningslinjene ble innført i 2017.

– Nye reguleringer som retningslinjene har sannsynligvis hatt en påvirkning på veksten. Finans Norges markedsføringsnorm, forskriften for markedsføring av kreditt og økt bevissthet fra bankene rundt markedsføring har nok også bidratt til en lavere vekst enn før, sa Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegian til Dinero.no tidligere i år.

Innen sommeren 2019 skal dessuten Finans Norges portal Norsk Gjeldsinformasjon og Evrys register Gjeldsregisteret AS tas i bruk. I tillegg har kredittopplysningsselskapet Experian fått konsesjon til å etablere sitt eget register.

Som navnet tilsier vil gjeldsregistrene overvåke privatpersoners gjeldsinformasjon i sanntid, og bidra til at personer som ikke bør få lån får avslag på sine søknader i tråd med forskriften. Hensikten er at disse vil bidra til å bremse veksten ytterligere.