Spare eller nedbetale lån? Se beste strategi for din økonomi

Du har penger til overs hver måned måneden – kanskje 3000, 5000 eller 10 000 kroner. Men hva skal du gjøre med dem? Plassere dem på sparekonto, investere i fond, eller bruke dem til å betale ned lån raskere?

Svaret er ikke det samme for alle og vil avhenge av både livssituasjon og økonomi.

Er du student med forbruksgjeld? Fersk i arbeidslivet og drømmer om egen bolig? Etablert med familie og boliglån? Eller kanskje du nærmer deg pensjon?

Livssituasjonen, hva slags type lån du har og de fremtidige målene dine er med på å bestemme hva som er smart for akkurat deg. Kanskje kan en kombinasjon være det beste.

Her får du konkrete råd tilpasset ulike scenarioer:

Høyt rentenivå gjør nedbetaling av lån enda mer relevant

Rentene er betydelig høyere nå enn de var for få år siden. Styringsrenta ligger på 4,5%, og det påvirker alle lånetyper. For å sette det i perspektiv:

• Boliglån: Rundt 5,5 – 6% (var 2-3% i 2020-2021)
• Billån: 7 – 9% (var 4 – 6% tidligere)
• Studielån: 5% (var 1 – 2% tidligere)
• Usikret gjeld: 10 – 25% (ganske uendret)

Hva betyr dette for deg? Med høyere renter blir det enda viktigere å prioritere nedbetaling av lån fremfor sparing enn bare for få år siden. Forskjellen mellom lånerente og sparerente er større nå, noe som gjør nedbetaling til en bedre «investering».

Hovedregelen: Betal ned dyr gjeld først

Har du forbrukslån eller kredittkort med høyt utestående beløp? Da er svaret enkelt: Betal ned disse lånene så fort som mulig.

Tenk deg at du har et kredittkort med 50.000 kroner i gjeld og 25% rente. Da betaler du 12.500 kroner i renter hvert år – bare for å låne pengene. Samtidig får du kanskje 3% rente på sparekontoen din. Det betyr at for hver krone du sparer, taper du 22 øre på å ikke betale ned kredittkortet i stedet.

Billån bør også prioriteres: Billån har typisk renter mellom 7-9%, noe som er betydelig høyere enn både boliglån og forventet sparerente. Et billån på 300.000 kroner med 8% rente kan koste deg 24.000 kroner årlig i renter. Det er 2000 kroner hver måned som bare forsvinner ut av lommeboka di, i tillegg til verditapet på bilen.

Når bør du prioritere sparing?

Det finnes likevel situasjoner hvor sparing bør prioriteres over nedbetaling av lån:

1. Du mangler buffer

Selv med dyr gjeld må du ha en minimal buffer til uforutsette utgifter. Start med å spare 10.000-20.000 kroner, deretter fokuser på å betale ned den dyre gjelden.

2. Du har kun boliglån

Boliglån har typisk relativt lav rente (5-6%). Her blir vurderingen mer kompleks, og du kan ofte tjene på å både spare og betale ned samtidig.

4. Du skal kjøpe bolig snart

Planlegger du å kjøpe bolig innen 1-2 år? Da kan det være smart å prioritere sparing fremfor å nedbetale eksisterende lån. Bankene krever egenkapital, og det kan være enklere å få kjøpt bolig med fri egenkapital fremfor å betale ned eksempelvis studielån og billån så lenge det ikke er til hinder for hvor mye du kan låne.

Scenarioer: Hvilken situasjon passer for deg?

Scenario 1: Ung voksne uten egen bolig

Situasjon: Student eller fersk i arbeidslivet, leier bolig, har studielån og kanskje billån eller forbruksgjeld.

Anbefaling:

1. Bygg en minimal buffer (10.000-20.000 kr)
2. Betal ned eventuell forbruksgjeld først
3. Vurder billånet: Hvis du er avhengig av bilen og skal kjøpe bolig snart, kan det lønne seg rent praktisk å beholde billånet og heller spare til egenkapital. Det beste er selvfølgelig å ikke ha bil, eller å ha en rimelig bil uten lån.
4. Start BSU-sparing (27.500 kr årlig)

Eksempel: Mia (26) jobber som lærer, har 25.000 kr i forbrukslån (15% rente), 50.000 kr i billån (8% rente) og 300.000 kr i studielån (5% rente). Hun vil kjøpe leilighet om to år. Mia bør først betale ned forbrukslånet, deretter billånet, så maksimere BSU-sparing. Studielånet bør hun vurdere å beholde for å spare mer til egenkapital, selv om renten for tiden er høy.

Scenario 2: Etablert med boliglån og stabil økonomi

Situasjon: Eier bolig, har kun boliglån, god lønn, har allerede buffer.

Anbefaling:

1. Evaluer lånerenten vs. forventet spareavkastning
2. Hvis lånerente over 5%: Prioriter ekstra nedbetaling
3. Hvis lånerente under 4%: Vurder sparing i aksjefond
4. Beste strategi: Gjør begge deler (50/50 fordeling)

Eksempel: Per og Anne (begge 35) har boliglån på 3 millioner kroner med 5,7% rente. De har 8000 kroner til overs hver måned. De kan betale 4000 kr ekstra på boliglånet og spare 4000 kr i globale aksjefond. Dette gir dem både sikkerhet og vekstpotensial.

Scenario 3: Familie med presset økonomi

Situasjon: Høye månedlige utgifter, lite rom i budsjettet, flere lån inkludert billån.

Anbefaling:

1. Refinansier dyre lån som forbrukslån og kredittkort til lavere rente
2. Betal ned høyest rente først (forbrukslån før billån)
3. Vurder å selge bil og kjøpe billigere hvis billånet er stort
4. Bygg gradvis opp buffer
5. Prioritere sparing først når gjeld er under kontroll

Eksempel: Familien Hansen har to barn, boliglån på 2,8 millioner (5,6% rente), billån på 300.000 kr (8% rente) og forbrukslån på 50.000 kr (12% rente). Med lite til overs hver måned bør de først fokusere på forbrukslånet, deretter billånet. Kanskje de kan selge bilen, kjøpe en billigere for kontanter, og få bedre råderom.

Scenario 4: Godt voksen med høy inntekt

Situasjon: Høy lønn, lav belåningsgrad, vil optimalisere videre.

Anbefaling:

1. Maksimer pensjonssparing for skattefordeler
2. Vurder avdragsfrihet og aksjeinvestering
3. Diversifiser mellom nedbetaling og sparing
4. Husk formuesskatt ved store beløp

Eksempel: Kari (48) er lege med 1,2 millioner i årslønn. Hun har boliglån på 1,5 millioner (5,8% rente) på en bolig verdt 4 millioner. Med hennes høye inntekt og lave belåningsgrad kan hun vurdere å øke aksjesparingen fremfor boligbetaling, spesielt siden hun har mange år igjen til pensjon.

Scenario 5: Nærmer seg pensjon

Situasjon: 55-65 år, høy inntekt, stabilt boliglån, vil optimalisere før pensjon.

Anbefaling:

1. Prioriter nedbetaling av boliglån for gjeldfri pensjonisttilværelse
2. Reduser aksjeandel, øke i rentefond/obligasjoner
3. Vurder å være helt gjeldfri før pensjon
4. Spar i pensjonskonto for skattefordeler

Eksempel: Stein (59) er ingeniør og vil pensjonere seg som 65-åring. Han har boliglån på 800.000 kroner (5,7% rente) og 15.000 kroner til overs hver måned. Stein bør prioritere å betale ned boliglånet for å være gjeldfri når pensjonen kommer. Med kun seks år igjen til pensjon er det viktigere med forutsigbarhet enn høy avkastning. Han kan bruke 10.000 kr månedlig til ekstra avdrag og 5.000 kr til konservativ sparing.

Scenario 6: Arv på 500.000 kroner

Situasjon: Du får uventet arv, har allerede boliglån, billån, studielån og litt aksjer.

Anbefaling:

1. Betal ned dyreste lån først (billån hvis høyere rente enn boliglån)
2. Behold studielån (lavest rente)
3. Vurder å beholde noe til ekstra buffer/aksjesparing
4. Ikke betal ned hele boliglånet hvis det betyr du må låne igjen senere

Eksempel: Maria (32) arver 500.000 kroner fra bestemor. Hun har boliglån på 2,2 millioner (5,6% rente), billån på 150.000 kroner (8% rente), studielån på 250.000 kroner (5% rente), samt 80.000 kroner i bufferkonto og 40.000 kroner i aksjefond. Maria bør først betale ned hele billånet (180.000 kr), deretter vurdere å dele resten mellom studielån (150.000 kr) og økt sparing (170.000 kr fordelt på buffer og fondssparing).

Scenario 7: Lav inntekt med forbruksgjeld

Situasjon: Ufør, lav inntekt, leier bolig, har forbruksgjeld, ingen buffer.

Anbefaling:

1. Ta kontakt med bank om refinansiering/nedbetalingsplan
2. Bygg minimal buffer først (5.000-10.000 kr)
3. Fokuser på billigste løsning for forbruksgjeld
4. Unngå nye lån, vurder gjeldssanering hvis nødvendig
5. Start med mikrosparing når gjeld er under kontroll

Eksempel: Lars (45) er ufør med 280.000 kroner i årsinntekt. Han har 120.000 kroner i forbruksgjeld fordelt på tre lån (10-18% rente) og leier leilighet for 12.000 kroner månedlig. Med bare 800 kroner til overs hver måned bør Lars først sjekke at han får alle ytelser han har krav på fra NAV – enkelte uføre går glipp av tilleggsstønader eller får for lite utbetalt. 

Deretter bør han kontakte bankene for å refinansiere til et billigere lån. Med lavere kostnader kan han bygge opp en buffer på 300 kroner månedlig (3600 kr på et år) samtidig som han bruker 500 kroner til ekstra nedbetaling. På denne måten får han både buffer og reduserer gjelden raskere. Når forbruksgjelden er betydelig redusert om 2-3 år, kan han øke sparingen.

Hvordan sammenligne renter og avkastning

Enkel tommelfingerregel:

• Lånerente over 8%: Prioriter nedbetaling (forbrukslån, kredittkort, dyre billån)
• Lånerente 6-8%: Vurder nedbetaling (billån)
• Lånerente 5-6%: Kombiner sparing og nedbetaling (boliglån og evt studielån)
• Lånerente under 5%: Vurder sparing fremfor nedbetaling

Husk risiko ved investering vs nedbetaling av gjeld:

Lånerente er sikker «avkastning» når du betaler ned. Aksjesparing kan gi høyere avkastning, men innebærer risiko for tap.

Billån havner litt midt i mellom

Billån havner ofte i «gråsonen» mellom dyr forbruksgjeld og rimelige boliglån. Selv om det nesten alltid vil lønne seg å bli kvitt billån med høye renter, kan det også være tilfeller hvor det kan beholdes.

Når du bør prioritere nedbetaling av billån:

• Rente over 6%
• Du har god buffer og ingen planer om boligkjøp
• Bilen taper seg raskt i verdi og du risikerer å ende opp med restgjeld ved salg av bilen
• Du har romslig økonomi

Når du kan vurdere å beholde billånet:

• Rente under 5-6%, for eksempel en god kampanjerente.
• Belåningsgraden er lav og bilen er mer verdt enn du har i lån
• Du skal kjøpe bolig innen 1-2 år, er helt avhengig av bilen og har større behov for egenkapital på konto
• Du kan tjene mer enn rentekostnaden på andre investeringer

BSU: Den beste spareordningen

For deg under 34 år som skal kjøpe første bolig er BSU uslåelig:

• 20% skattefradrag (27.500 kr sparing gir 5.500 kr tilbake helt uten risiko)
• Konkurransedyktig rente
• Kan kombineres med boliglån

Tips: Ønsk deg BSU-penger i gave til bursdag og jul.

En kombinasjon er ofte den beste løsningen

Du trenger ikke velge mellom enten sparing eller nedbetaling. Mange finner det lurt å kombinere begge deler, og det kan faktisk være den smarteste strategien.

Tenk på det som å ikke sette alle eggene i samme kurv. Betaler du ned all gjeld raskest mulig, mister du fleksibilitet. Sparer du alt uten å betale ned gjeld, betaler du unødvendig mye i renter.

Eksempel på 50/50-strategi:

• Har du 5.000 kr ekstra hver måned
• Betal 2.500 kr ekstra på boliglån
• Spar 2.500 kr i aksjefond
• Gir sikkerhet OG vekstpotensial

Dette fungerer spesielt godt hvis du har boliglån med moderat rente (3-5%). Du reduserer gjelden din jevnt og trutt, samtidig som du bygger opp en formue som kan vokse over tid.

Kristine og Jon gjør akkurat dette. De har 4000 kroner til overs hver måned. 2000 går til ekstra avdrag på boliglånet, 2000 til månedlig sparing i aksjefond. På fem år har de både redusert boliglånet med 120.000 kroner OG bygget opp en aksjeportefølje på rundt 140.000 kroner (med 5% årlig avkastning). Totalt har de økt nettoformuen sin med 260.000 kroner.

Praktiske tips for å lykkes

Automatiser økonomien din:

Den beste økonomiplanen er den du faktisk følger. Og den enkleste måten å følge planen på er å gjøre den automatisk.

• Sett opp automatisk overføring til spare- og bufferkonti samme dag som lønna kommer
• Ring banken og øk avdragene dine automatisk (du merker det knapt)
• Bruk apper som runder opp handel til sparing (10 kroner her og der blir til tusenvis over tid)

Start i det små:

Du trenger ikke spare 10.000 kroner i måneden for å få effekt. Selv 500 kr månedlig blir til 6000 kroner på et år – og det er en god start på bufferkontoen din.

Lisa startet med å spare 300 kroner i måneden. Det hørtes ikke ut som mye, men etter to år hadde hun bygget opp en buffer på over 7000 kroner. Da hun fikk lønnsøkning, økte hun til 800 kroner månedlig. Nå, fem år senere, har hun over 40.000 kroner på høyrentekonto.

Øk gradvis etter hvert som økonomien bedres

Hver gang du får lønnsøkning eller bonuser, øk både sparing og nedbetaling proporsjonalt. Det fine med denne strategien er at du ikke merker det i hverdagen – levestandarden din øker fortsatt, bare ikke like mye.

Feir små milepæler underveis

Har du betalt ned 50.000 kroner i forbruksgjeld? Feire det! Har du bygget opp 20.000 kroner i buffer? Det fortjener en liten feiring. Små seire gir motivasjon til å fortsette.

Unngå disse fellene:

• Ikke dropp all sparing for å betale ned boliglån
• Ikke spar i aksjefond uten å ha buffer
• Ikke ignorer høyrentelån for å spare
• Ikke betal ned billån hvis du trenger egenkapital til bolig snart
• Ikke behold dyr forbruksgjeld for å spare

Når situasjonen endrer seg

Ved renteendringer: Hvis lånerenten øker betydelig, kan det lønne seg å skifte strategi fra sparing til nedbetaling.

Ved inntektsendring: Får du høyere lønn, øk både sparing og nedbetaling proporsjonalt.

Ved livshendelser: Giftemål, barn, eller nye mål kan kreve justering av strategien.

Konklusjon: Din personlige strategi

Det finnes ikke ett riktig svar for alle. Din beste strategi avhenger av:

• Gjeldstype og renter – Dyr gjeld betales alltid ned først
• Økonomisk situasjon – Må ha buffer før aggressiv nedbetaling
• Alder og mål – Unge bør ofte prioritere BSU og langsiktig sparing
• Risikovilje – Konservative bør betale ned, risikovillige kan spare mer

Huskeregel: Start med å betale ned dyr gjeld, bygg en buffer, deretter kombiner sparing og nedbetaling basert på din situasjon.

Uansett hva du velger, er det viktigste at du tar kontroll over økonomien din og handler konsekvent over tid. Både sparing og nedbetaling bygger din fremtidige økonomiske frihet.