Årlig utsettes omkring 150 000 nordmenn for identitetstyveri med økonomisk utnyttelse som konsekvens. Slik kan du selv unngå å bli rammet.
Publisert: 24.10.2018
ID-tyveri
- Identitetstyveri oppstår når noen anskaffer, overfører, besitter eller fremstår som rette innehaver av personlige opplysninger tilhørende en privatperson eller selskap på en uautorisert måte, med den hensikt å begå bedrageri eller annen kriminalitet
- Identitetssvindel er ervervelse av penger, varer, tjenester og andre fordeler eller unngåelse av økonomiske eller andre forpliktelser ved å utgi seg for å være en annen ved bruk av falsk identitet
- Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) ble først etablert i 2002, og ble stiftet som medlemsforening i 2010. NorSIS er en definert del av myndighetenes nasjonale satsing på informasjonssikkerhet, og den uavhengige organisasjonen tar sikte på å øke kunnskap og forståelse for informasjonssikkerhet i Norge
Ifølge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) oppgir rundt 150 000 nordmenn at de har blitt utsatt for identitetstyveri med fokus på økonomisk vinning.
— En utfordring er at mange rett og slett ikke vet hvordan de har mistet kontroll over identiteten sin, sier Ole Anders Ulsrud, rådgiver i NorSIS, til Dinero.no.
NorSIS ble stiftet som en forening tilbake i 2010, og er i dag en del av regjeringens helhetlige satsing på informasjonssikkerhet i Norge.
Ulsrud forteller at det ofte kan ta så mye som et år før den fornærmede part oppdager at identiteten deres har blitt stjålet. I løpet av denne perioden kan gjerningsmennene både utnytte identiteten til å handle varer på nett og ta opp usikret kreditt.
Den vanligste bakenforliggende årsaken til identitetstyveri og -svindel er at personlig informasjon på en eller annen måte kommer på avveie. I enkelte tilfeller kan dette være informasjon gjerningsmennene selv oppsøker, mens det andre ganger kan være så enkelt som at man selv har mistet eller forlagt denne informasjonen, forteller Ulsrud.
— Brukerinfo fra hackede sider som LinkedIn og Yahoo! kan misbrukes. Man kan bli utsatt for «phishing» (nettsvindel der man blir fralurt fortrolig informasjon via epost journ. anm.), miste passet eller bankkortet sitt, ha kastet verdipapirer i søpla, kvittet seg med en PC som ikke er tilstrekkelig formatert, mistet telefonen sin, og så videre, sier han.
Også frekkheter som snoking i postkassen kan lede til identitetstyveri, og eiendeler som kredittkort, brev og andre typer verdipapirer kan fort misbrukes på det groveste. Den største synderen er dog lite gjennomtenkt nettbruk, så det generelle rådet er å trå varsomt og dobbeltsjekke alle sider som krever personlig informasjon.
Heldigvis finnes det visse forholdsregler man kan ta. Enkle grep som å anskaffe seg en postkasse med lås og gå over til digitale postkassealternativer, kan langt på vei hindre de aller enkleste typene for identitetstyveri.
— Du bør til enhver tid gjøre vurderinger på hvorvidt det er trygt å legge fra deg personlig informasjon på nett. Vær årvåken. Kommer din personlige informasjon på avvei må du håndtere det raskt, understreker Ulsrud.
Forebygg identitetstyveri på nett: | Forebygg identitetstyveri i hverdagen: |
---|---|
Unngå å oppgi personlig informasjon på internett | Skaff lås til postkassen din og benytt digitale postkasser |
Ikke følg mistenkelige lenker | Sørg for at personlige dokumenter er utydelige før du kaster dem |
Undersøk om bedriften er legitim før du etterlater personlig informasjon hos dem | Ikke ha for mye personlig informasjon i lommebok, veske og lignende i tilfelle du mister disse |
Benytt totrinnsidentifisering på sosiale medier, e-post og lignende | |
Sjekk om nettsiden er kryptert før du etterlater deg kortinformasjon og lignende | |
Gjør kjøp med kredittkort når du handler på nett |
Om du skulle være så uheldig å havne i knipa, kan det fort bli en lang prosess å komme seg ut igjen. Årsaken til dette er at bevisbyrden ligger på deg, som vil si at du må kunne gjøre rede for at noen andre enn deg selv har utført den aktuelle gjerningen.
— Du må anmelde saken. Du kan bestride krav som kreditor setter til deg. Hvis det er en god sak, frafaller kravet. Hvis det derimot foreligger bevis på at det er du som har gjort det, må det gå i juridisk retning, og det blir en annen prosess.
Ulsrud forteller at det som regel går bra med mennesker som utsettes for identitetstyveri, men at utfordringene totalt sett krever mye arbeid.
— Er personnummeret ditt på avveie er det ingen garanti for at det ikke skjer igjen, understreker han.
På nettvett.no finner du relevant informasjon for hva du bør gjøre dersom du har blitt utsatt for identitetstyveri.