Usikret gjeld redusert med 15 milliarder i 2020

Gjeldsregisterene gir en fullstendig oversikt over nordmenns usikrede gjeld, og har vært på plass i Norge siden 1. juli 2019. I denne sammenheng er usikret gjeld definert som kredittkortgjeld, forbrukslån og kjøpekreditter. Per dags dato er det tre gjeldsregistre i Norge, henholdsvis Norsk Gjeldsinformasjon, Gjeldsregisteret AS og Experian Gjeldsregister.

Nylig la Gjeldsregisteret AS ut et sammendrag av året 2020 på sine hjemmesider, som viser hvor mye usikret gjeld nordmenn hadde ved utgangen av 2020. Den viser at nordmenns samlede usikrede gjeld gikk fra 190,8 milliarder i 2019 til 175,8 milliarder i 2020 – en nedgang på 7,9 prosent. Av de 175,8 milliardene er 155,3 milliarder rentebærende, mens den ikke-rentebærende delen primært består av kredittkortbruk som ennå ikke har forfalt.

Nedgangen har vært jevn og trutt gjennom hele året, og avtok heller ikke med julehandelen i desember. En positiv overraskelse, sier Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret.

– Nedgangen i forbruksgjelden i desember er en positiv overraskelse. Det er også positivt at den rentebærende gjelden knyttet til forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld har gått kraftig ned gjennom året, sier Årrestad.

Hvert halvår analyseres og vurderes stabiliteten i det norske finansielle markedet av Finanstilsynet. Tilsynets vurderinger offentliggjøres i rapporten «Finansielt utsyn», som kommer ut i juni og desember hvert år.

Som vanlig har Finanstilsynet dedikert en egen seksjon til forbrukslån og usikret gjeld generelt, og i rapporten for desember konstateres det at det har vært en kraftig nedgang i utlånsvolum i det norske forbrukslånsmarkedet gjennom hele 2020. Finanstilsynet peker på økonomisk tilbakeslag, strengere utlånspraksis og innføringen av gjeldsregistrene som de viktigste bidragsyterne.

– Omfanget av forbrukslån, som i mange år hadde kraftig vekst, er nå sterkt fallende. Flere lånesøknader fra kunder med svak betalingsevne blir nå avslått, ettersom foretakene har bedre oversikt over kundens økonomi, heter det i rapporten.

For de 34 foretakene som inngikk i Finanstilsynets undersøkelse av forbrukslån i forbindelse med rapporten, falt utlånene med 16 prosent de siste tolv månedene frem til utgangen av tredje kvartal 2020.

Samtidig som vi så en betydelig nedgang i utlån av forbrukslån, økte misligholdsandelen betraktelig. For foretakene som inngikk i Finanstilsynets undersøkelse var misligholdsandelen på 13,8 prosent, 2,8 prosent høyere enn ved utgangen av 2019. For norske banker som har spesialisert seg på forbrukslån, var misligholdsandelen på hele 20 prosent, en oppgang på 4,2 prosentpoeng sammenlignet med samme periode året før.

Finanstilsynet påpeker at misligholdsandelen ikke bare er høy ut ifra et norsk perspektiv, men også sammenlignet med forbrukslånsbanker i øvrige land. I rapporten vises det til at svenske banker og kredittforetak med forbrukslån som forretningsområde hadde en misligholdsandel på 13 prosent ved utgangen av tredje kvartal 2020.

Nå frykter Finanstilsynet de økonomiske konsekvensene av koronapandemien for norske husholdninger. Mange nordmenn har blitt permittert og mistet inntekt, og Finanstilsynet skriver at dette utgjør en stor fare for deres betalingsevne.

– Økt arbeidsledighet og bortfall av inntekt vil kunne føre til at enda flere låntakere ikke klarer å betjene forbrukslånene. Etter Finanstilsynets vurdering er det betydelig risiko for fortsatt økning i andelen misligholdte lån og økte tap, heter det i rapporten.

Tilsynet maner banker og andre institusjoner som yter finansielle tjenester om å ta høyde for at de endelige effektene av koronapandemien enda ikke har vist seg. I mange tilfeller tar det flere måneder før misligholdte krav registreres.

– Erfaring fra tidligere kriser har også vist at det kan ta tid før utlånstapene fullt ut blir bokført i bankenes regnskap. Bankene må derfor ta høyde for at utlånstapene kan øke betydelig fremover.

– at gjeldsbelastningen i norske husholdninger er for høy. Dette utgjør en betydelig sårbarhet for finansiell stabilitet i Norge, skriver tilsynet.

– Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er på et svært høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land, og utgjør en vesentlig sårbarhet for norsk økonomi, heter det i rapporten.

Det pekes blant annet på at en stor og økende andel av nye boliglån tas opp av folk med høy samlet gjeld målt mot inntekten. Mange av dem har også høye boliglån relativt til boligens markedsverdi.

– Dette bidrar til at mange husholdninger er sårbare ved inntektstap, økt rentenivå og prisfall på boliger, heter det i rapporten.

Totalt anslår Statistisk Sentralbyrå at norske husholdningers innenlandske gjeld utgjorde 3806 milliarder kroner ved utgangen av november. Dermed utgjør den samlede usikrede gjelden omtrent 4,6 prosent av nordmenns totale gjeld, basert på tallene fra Gjeldsregisteret AS.

Totalt har 418 187 personer i Norge forbrukslån, mens over 3,2 millioner har en eller annen form for usikret gjeld – være seg rammekreditt, nedbetalingslån, eller faktureringskort, ifølge Norsk Gjeldsinformasjon .