– Gjør vårt ytterste for å unngå at kostnaden skal tilfalle kundene
Kunders kredittkortbruk i Norge er dyr for butikkene. Vil det gjøre det dyrere for deg og meg? Forhåpentligvis ikke, skal vi tro ekspertene.
Publisert: 23.11.2016
Aftenposten meldte nylig at stadig flere nordmenn bruker kredittkort til hverdagshandel. Bakgrunnen for artikkelen er en analyse kredittkortselskapet Eurocard har gjort blant forbrukere. I denne framgår det blant annet at bruken av kredittkort til daglige småkjøp har økt med 25–30 prosent i løpet av to år.
Sakens problemstilling bygger på at enkelte kunders kredittkortbruk kan bidra til å øke prisene på dagligvarer. Grunnen er at internasjonale betalingssystem som VISA og MasterCard er dyrere enn BankAxept. BankAxept er det som brukes når kunder drar vanlige debetkort. Sammenlignet med kredittkorttransaksjoner, koster BankAxept-transaksjoner lite for btuikken.
Les denne artikkelen om du vil vite mer om BankAxept.
Internasjonale betalingstjenester koster mer – for butikkene
Hvorfor er det dyrere for butikken å akseptere kredittkort? For å forstå det, må vi gå nærmere inn på hvordan de ulike betalingstjenestene er strukturert. Ifølge Ann Håkonsen, kommunikasjonssjef i Finans Norge, har dette blant annet med formidlingsgebyr å gjøre:
– I tillegg til å ha høyere kostnader i transaksjonsbehandlingen opererer de internasjonale kortordningene, som VISA og MasterCard, også med formidlingsgebyr, eller interchange fees, som det gjerne kalles. Interchange fee er en betaling fra innløser, som har avtalen med forretningen, og til kortutsteder. Dette gebyret fører til at brukerstedene, i tillegg til å dekke transaksjonskostnader, også skal dekke en overføring til de institusjoner som har utstedt kortet. I BankAxept-systemet er det ikke slike ordninger, sier Håkonsen til Dinero.no.
Lest denne? Disse kredittkortene har BankAxept.
EU-reguleringer har gjort kortbruk billigere
EU-reguleringer har nylig satt en grense på hvor mye banken kan ta i formidlingsgebyr. Dette er satt til henholdsvis 0,2 prosent for debetkort og 0,3 prosent for kredittkort. Reguleringen, i kombinasjon med økt sikkerhet relatert til kortbruk (3D Secure, chip og lignende) har presset ned risikopåslaget. Følgelig har transaksjoner med kredittkort blitt billigere enn tidligere. (Se faktaboks til høyre på PC og i bunn av artikkelen på mobil)
– På 80-tallet var det en bekymring om at butikkenes kostnader for korthåndtering ble veltet over i butikkens priser og dermed også inndekket av de kunder som betalte med kontanter. Nå er vel kanskje bekymringen den motsatte, hvis vi ser på tallene fra Norges Bank om samfunnsøkonomiske kostnader, sier Håkonsen.
Lest denne? «Vi tar ikke kredittkort, bare VISA».
Å behandle kontanter er i dag dyrere for butikken enn å ta imot kortbetaling, også betaling med kredittkort. Dette er blant annet på grunn av kostnader knyttet til sikkerhet og risikohåndtering. Stein-Arne Tjore, pressesjef i Nets, mener dette er en sammensatt problemstilling.
– Det som vil være avgjørende er om en eventuell økt kredittkort bruk fører til økte kostnader for butikken. Blir det reduksjon i bruken av kontanter som følge av økt kredittkortbruk vil trolig butikkens kostnader reduseres. Men går veksten i bruk av kredittkort på bekostning av bruken av BankAxept-kort så vil butikkens kostnader øke, forteller Tjore i et intervju med Dinero.
– Alle kostnader en butikk har, det være seg betalingsformidling eller andre administrative kostnader, bidrar til å sette prisen på de varer og tjenester som selges. Så dersom noen kostnader øker så er det jo ikke unaturlig at dette fører til økte kostnader for forbrukerne.
Les også: Taper milliarder på spørsmålet «NOK eller euro» ved kontantuttak i utlandet
Vil unngå å la utgiftene gå ut over kunden
Kommunikasjonsrådgiver Ingrid Solberg Gundersen i Norgesgruppen avkrefter påstanden. Hun forteller at andelen kunder som betaler med kredittkort hos Norgesgruppens butikker har økt fra rundt 5 % til om lag 8 % i løpet av de siste tre årene. Hun understreker samtidig at de vil finne alternative løsninger på utgiftsposten framfor å øke prisene i butikk.
– Vi gjør vårt ytterste for å unngå at kostnadene for betaling skal tilfalle kundene, enten i form av betalingsgebyr eller høyere matvarepriser, sier hun.
Norgesgruppen har nærmere 2000 dagligvarebutikker i Norge, og drifter blant annet butikkjeder som Kiwi, Meny, Joker og Spar.
– Vår erfaring er at fysiske butikker i Norge generelt ikke viderefører sine egne kostnader ut til kredittkortkunder, sier Håkonsen i Finans Norge om problemstillingen.
Også Øyvind Stormyrbakken, online marketing manager i yA Bank, mener det skal mye til for at disse utgiftene vil gå ut over sluttkunden.
– Det finnes en teoretisk mulighet for at prisene stiger hvis alle betaler kun med VISA, Mastercard eller Amex. I praksis er det derimot stor konkurranse blant norske dagligvarekjeder og det er lite trolig at prisene hadde vært lavere dersom alle betalingskort benyttet BankAxept, sier Stormyrbakken.
yA Bank er en av få banker som tilbyr kredittkort med BankAxept.
Mobil- og kontaktløse betalinger vil koste butikkene dyrt, men det finnes en løsning
Solberg Gundersen i Norgesgruppen forteller videre at økt mobil- og kontaktløs betaling kommer til å bli en stadig større utgiftspost for butikkene i tiden framover. Årsaken er at de nåværende løsningene for mobil- og kontaktløs betaling, i likhet med kredittkort, baserer seg på internasjonale betalingssystemer framfor BankAxept.
– Med digitale betalingsløsninger på trappene vil kostnadene for butikkene eskalere. Det er butikkene i varehandelen som i dag betaler kostnadene for kundens ulike betalingsløsninger, men vi er bekymret for eskaleringen av kostnadene knyttet til betaling, sier Solberg Gundersen.
For å unngå at nye betalingsmetoder skal utgjøre en stor utgiftspost for næringen, utvikler derfor Norgesgruppen i disse dager betalingsløsningen Retail Payment i samarbeid med Coop. Denne mobilbetalingstjenesten skal basere seg på BankAxept, noe som bidrar til å holde utgiftene stabile.
Det er derfor mye som tyder på at prisene på dagligvarer per i dag ikke vil øke som en direkte årsak av at stadig flere benytter kredittkort. I stedet ønsker butikkene å finne løsninger som kan gjøre andre betalingsmetoder billigere for å jevne ut utgiftene.
Dette koster transaksjonene for banken
Bankene har kostnader på et par kroner per transaksjon, pluss risiko og fundingkostnad. Samtidig har de mottatt inntekter som historisk har ligget godt over 1 % av transaksjonsbeløpet.
I tillegg skal innløserbankene tjene penger og dekke sin risiko, og det internasjonale betalingsnettverket (VISA, MasterCard, o.l.) skal ha sin andel. Derfor har regningen for brukerstedet tidligere ligget på rundt 2 % av transaksjonsbeløpet.
