Vi fikk innvilget kreditt selv uten grunnlag i forskrift.
Vipps lanserte i forrige uke en tjeneste som lar sine brukere utsette betalingen av regninger som registreres i appen. Du kan få betalingsutsettelse med en øvre, samlet sum på 10 000 kroner, og du trenger ikke betale tilbake før etter 30 dager. Ønsker du å benytte seg av tjenesten, må du først oppgi informasjon om lønn og gjeld slik at det kan undersøkes om du er kredittverdig. Årsaken er at du ved regningsutsettelse tegner en kredittavtale med SpareBank 1, som per i dag leverer kreditten. Betaler du ikke tilbake etter at det har gått 30 dager, vil det nemlig løpe rente på beløpet du har utsatt.
Fikk først avslag, så innvilgning
Dinero.no bestemte seg for å undersøke den nye tjenestens brukervennlighet. På spørsmålet «Har du annen gjeld?» oppfordres det til å oppgi hele rammen på forbrukslån og kredittkort, ikke bare hvor mye du har benyttet av kreditten.
Vår testperson har, i tillegg til boliglån, en rekke kredittkort. Kredittrammen på disse utgjør en vesentlig sum, og da han la inn denne fikk han umiddelbart avslag.
På andre forsøk, derimot.
Etter avslaget ønsket vi å undersøke hva som skjedde dersom vi oppga 0 kroner i samlet gjeld. Med nye gjeldsregistre på plass skulle man jo tro at vi ville fått avslag på samme grunnlag som tidligere, men den gang ei. Denne gangen fikk vi innvilget kreditt til å utsette en regning.– Kredittvurdering skal dokumenteres
Jo Gjedrem, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet. Foto: Kimm Saatvedt
Det sier Jo Gjedrem, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet til Dinero.no. Hanne Kjærnes, kommunikasjonssjef i Vipps, forteller at man må gjennom de samme sjekkpunktene ved regningsutsettelse som ved øvrige kredittsøknader hos SpareBank 1, tjenesten kredittgiver.
– I prosessen er de viktigste kontrollene opp mot gjeldsregisteret prioritert først. For eksempel kontrolleres det om søkeren har faktisk gjeld – det vil si rentebærende balanse – og tar hensyn til dette i vurderingen, sier hun, og understreker at også brukeren har ansvar for at informasjonen som oppgis er korrekt.
Ifølge Kjærnes er SpareBank 1 Kredittkort i sluttfasen hva angår tilpasninger til forskrift, og at arbeidet med dette er forventet ferdig i midten av desember.
Gjedrem i Forbrukertilsynet forteller at det er Finanstilsynet som følger opp finansinstitusjonene og hvorvidt de følger forskrift. Dette skjedde blant annet i mai i år, da seks forbruksbanker undergikk stedlige tilsyn og fikk påpakning for å ikke ha fulgt spillereglene.Oppgir ikke renteeksempel
Finansavtaleloven fastslår at tilbydere av kreditt er nødt til å vise til et renteeksempel der hvor kredittprodukter – som eksempelvis Vipps’ regningsutsettelse – fremheves. Ønsker man å utsette regningen via tjenesten, framkommer ikke renteeksempelet andre steder enn i et eksternt avtaledokument. Gjedrem i Forbrukertilsynet er klar på at aktøren er pliktig å informere brukeren om eventuelle kostnader forbundet med produktet.
– Vipps må ha med prisopplysninger (renteeksempel) i all markedsføring av produktet. Dette gjelder selv om Vipps kun er agent for SpareBank 1, sier han.
Forbrukertilsynet har vært i dialog med både SpareBank 1 og Vipps i forkant tjenestens lansering, og fastholder at de vil opprettholde dialogen for å forsikre seg om at markedsføringen og avtaleinngåelsen skjer i henhold til kravene i finansavtaleloven. Også Kjærnes i Vipps fremholder at de vil rette seg etter Forbrukertilsynets og lovverkets krav.
– Problemstillingen er vurdert av jurister både hos Vipps og Sparebank 1 Kredittkort, men da Forbrukertilsynet har en annen vurdering går vi nå i dialog med dem for løse det på en mest mulig hensiktsmessig måte og etter deres innspill. Vi er svært opptatt av å lytte til tilbakemeldingene de har, sier hun til Dinero.no.Hva synes du om Vipps sin regningsutsettelse?
Sammenlign og spar penger
Se våre oppdaterte tester og finn det beste tilbudet for deg
Mest leste artikler

DNB Supertilbud: Store rabatter med Mastercard – Full historikk 2015–2026

Betale ned kredittkortgjeld: Slik blir du kvitt dyr gjeld raskere

Kredittkort fra storbankene er dyre og ugunstige

