Julehandel: 850 000 handler med kredittkort

Det er YouGov som har gjennomført denne undersøkelsen på vegne av Danske Bank. Tallene i undersøkelsen kan fortelle at 24 prosent av de spurte er bekymret for egen økonomi i forbindelse med juleforbruket. 850 000 av oss drar kredittkortet ved halvparten eller mer av juleinnkjøpene.

– Det er bekymringsverdig. Veldig mange som først begynner å bruke dyre kreditter ender ofte opp med å ta opp nye for å dekke regninger på gamle kjøp. Med høye renter ruller ballen fort. Mye kunne nok vært unngått med mer åpenhet rundt dette med økonomi og hva som er mulig å innfri av forventninger og gaveønsker, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, til Dinero.no.

Tvetenstrand mener det er viktig å avklare forventninger til julegaver og være bevisst på forbruket i jula. Samtidig påpeker hun at gjeldsregistrene oppgir informasjon om hvor mye utestående du har på kredittkortet ditt i sanntid. Gjeldsgraden kan potensielt hindre deg i å få nye lån.

– Det er klart at det er viktig å tilpasse julehandelen etter egen lommebok. De som bruker over evne er gjerne ikke dem som har lettest for å betale tilbake når regningen kommer. Og vi starter dessverre ikke på null i januar, mange regninger kommer inn på nyåret og de må også betales. Det å bekymre seg for hvordan økonomien blir i januar gir heller ingen god julestemning.

Bank Norwegian utsteder et av landets mest populære kredittkort. Bankens leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Kai-Morten Terning, bekymrer seg ikke for kreditthandelen i jula. Han tror dette henger sammen med at stadig flere bruker kredittkortet på lik linje med et vanlig brukskort i stedet for som et lån.

– Mye av økningen skyldes en sterk vekst i netthandel og mobilbetalinger. En del bruker også kredittkort for å opparbeide seg rabatter og bonuspoeng. I tillegg følger mange rådet fra Forbrukerrådet om å bruke kredittkort når de handler varer og tjenester ved netthandel, fordi du har lovfestet rett på pengene tilbake om du ikke får det du har bestilt, sier han til Dinero.no.

Tvetenstrand i Danske Bank påpeker også at mange kredittkort gir fordeler som rabatter og bonuser. Hun påpeker derimot at disse ikke hjelper stort om man lar renta løpe – da blir kjøpene bare dyrere.

– Det er ingen som egentlig ønsker å betale for jula helt fram til sommeren eller i verste fall lenger, sier hun.

Ifølge YouGovs spørreundersøkelse betaler 63 prosent av de spurte hele det utestående beløpet før renta begynner å løpe. 22 prosent sier at de betaler så mye de kan ved forfall. 7 prosent oppgir at de betaler minimumsbeløpet ved forfall, og ytterligere 7 prosent betaler litt når de kan.

– De fleste innfrir ved forfall, men en for stor andel har ikke mulighet til dette og ender med å tilbakebetale kun minimumsbeløpet, sier Tvetenstrand.

Terning i Bank Norwegian mener de fleste kredittkortkundene deres vet hva de gjør når de handler på kreditt – gjennom hele året. Bank Norwegians kredittkort gir 1 prosent i bonus ved vanlige kjøp med kortet. Det nyter kundene godt av.

– De senere årene har vi sett at Black Friday har flyttet mye av julehandelen til november, og at mange betaler tilbake i desember. Historisk er desember en av månedene det betales mest tilbake på kredittkortet fordi det er halv skatt, og som regel er innbetalingene en god del høyere enn kortbruken måneden før. De aller fleste kredittkortbrukere har et veldig bevisst forhold til ansvarlig bruk av kredittkort, også i desember, sier Terning i Bank Norwegian.

Han forteller at deres kunder generelt betaler raskt tilbake på kredittkortene sine. Normalt er 98-99 prosent av en måneds kredittkortbruk innbetalt den påfølgende måneden. 60-70 prosent av kundemassen betaler hele regningen ved forfall.

– For noen kan det være fristende å bruke mer penger enn man har fordi man har kreditt tilgjengelig. For disse kan kortbruken bli problematisk, og det er derfor alltid viktig å ha et ansvarlig forhold til sin personlige økonomi, sier Terning.

– Det er viktig å ha en ansvarlig kredittkortbruk året rundt, men vi ønsker ikke å gi folk dårlig samvittighet basert på hvordan de ønsker å feire julehøytiden, legger han til.