Finanstilsynet med nye retningslinjer for forbrukslån

Nye retningslinjer for utlån av forbrukslån og kreditt gjør det vanskeligere å låne penger.

Finanstilsynet publiserte i går rundskrivet «Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån». Retningslinjene består i sju prinsipper, og i rundskrivet heter det seg at disse skal redusere misligholdt gjeld, gi mer solide finansforetak, bidra til finansiell stabilitet og gi tillit til finansnæringen.

Dette er de nye retningslinjene

Retningslinjene går ut på at finansforetak skal vise til tilstrekkelig dokumentasjon av kredittvurdering og sørge for gode rapporteringsrutiner.

Ny utlånspraksis skal også følge følgende retningslinjer:

– Finansinstitusjonen skal ta høyde for at kunden skal tåle en renteøkning på 5 %. – Samlet gjeldsgrad skal ikke skal overstige søkers fem ganger brutto årsinntekt. – Forbrukslån skal ha en maksimal nedbetalingstid på fem år.

Les også: Et gjeldsregister kan gagne både långivere og låntakere

Forenklet behandling ved refinansiering og kredittkort

Slik at folk fremdeles kan refinansiere gjeld og at personer med lav eller ingen inntekt fremdeles skal kunne skaffe seg et kredittkort, innehar de nye retningslinjene mulighet for forenklet behandling.

– Refinansieringslån kan ikke overstige det eksisterende lånets størrelse (summen av samlet gjeld), og løpetiden kan ikke forlenges. Refinansieringslånet har samme krav til avdragsbetaling. – Prinsipp om gjeldsgrad, inntekt og avdrag gjelder ikke for kredittkort med kredittramme på inntil 25 000 kroner, så lenge søker ikke har kredittkort fra før. Det betyr i praksis at også lavtlønnede kan skaffe seg et kredittkort til tross for at de ikke møter de øvrige kravene i retningslinjene.

Nordmenns gjeldsgrad

90 milliarder kroner av nordmenns gjeld er usikret, og vi har i alt over 3000 milliarder i boliggjeld.

Som følger av de nye retningslinjene vil mest sannsynlig den usikrete gjeldsgraden minke, men det betyr ikke at den vil forsvinne. Sannsynligheten er stor for at mange velger å bake inn lån og gjeld til forbruk inn i boliglånet.

Dette lånet har riktignok lavere rente enn forbrukslån, men med en langt høyere nedbetalingstid (gjerne 25 – 30 år) gjør at lånekosten i realiteten ikke blir ekstremt mye mindre.

Finanstilsynet kommer med andre ord mest sannsynlig til å dempe veksten av forbruksgjeld, men det skal bli interessant å se hvordan utviklingen av boliglånsgjelden vil utvikle seg i lys av disse endringene.