I artikkelserien Kredittnytt oppsummerer vi nyheter og endringer som har skjedd i det norske kreditt- og betalingsmarkedet i løpet av den siste måneden. Vi fortsetter vår månedlige portefølje, og oppsummerer hva som har skjedd med kredittkort, forbrukslån og betalingsløsninger generelt i juni.
I mai har betalingsteknologi, nyord, bonuspoeng og forbrukslånstematikk stått på dagsorden i det norske kreditt- og betalingsmarkedet. Vi kjører på med junis kredittnytt! Les også: Kredittnytt for mai
1. Tre banker annonserer Apple Pay-kompatibilitet
Nordea, Santander og Sbanken er først ut til å åpne sine kort for Apple Pay i Norge. De to førstnevnte kan benyttes allerede fra og med 20. juni, hvorpå Sbanken åpner sine kort for tjenesten en gang i nærmeste framtid – antageligvis på grunn av tiden det tar å «tokenisere» kortene.
Les også: Disse bankene støtter Apple Pay i Norge
Med Apple Pay kan du betale med kompatible epleenheter hos brukersteder som godtar kontaktløs betaling, samt tilrettelagte nettbutikker med mer. Betalingsløsningen er ment å gjøre den fysiske lommeboken overflødig for Apple-brukere, da denne kan erstattes av den medfølgende applikasjonen Wallet.
– Gjeldsregisteret er en naturlig videreutvikling hvor vi kan levere informasjon i sanntid basert på velfungerende infrastruktur og eksisterende markedskanaler, sier Evrys konsernsjef Björn Ivroth. Foto: EVRY
2. Gjeldsregister-konsesjon til to selskaper
Vi har tidligere skrevet om at Evry og Finans Norge konkurrerte om hvem som skulle få konsesjon til å etablere et mye omtalt gjeldsregister i Norge. Nå er det klart at begge fikk pallplass, og i løpet av sommeren neste år skal begge ha sine respektive løsninger på plass.
Les også: Et gjeldsregister kan gagne både långivere og låntakere
Evry etablerer et register, mens Finans Norge på sin side etablerer en portal. Gjeldsregisteret vil gi banker og finansinstitusjoner mulighet til å undersøke hvor mye eksisterende gjeld kunder har når de søker om kreditt eller lån.3. Finansforetakene bryter retningslinjer for forbrukslån
Finanstilsynet har undersøkt om finansforetakene er flinke nok til å følge satte retningslinjer for utlån av usikret kreditt.
– Mange foretak som rapporterer avvik, begrunner dette med at andre foretak heller ikke følger retningslinjene. Dette er ikke en akseptabel begrunnelse. Foretakene er, uavhengig av hva andre foretak gjør, ansvarlig for egen virksomhet, skriver Finanstilsynet på sine hjemmesider .
Ifølge en rapport tilsynet har utarbeidet, avviker 35,9 % av innvilgede lån fra retningslinjene, altså nærmere to av fem innvilgede forbrukslån. Det diskuteres også om retningslinjene skal bli til forskrift i stedet, noe som vil gjøre de enklere å følge.
Fra og med 1. august legger Bank Norwegian reduksjoner i CashPoint-opptjeningen på sitt kredittkort. Foto: Norwegian
4. Bank Norwegian reduserer bonusopptjening
Bank Norwegian meddelte i slutten av juni at de fra og med 1. august i år kommer til å endre vilkårene for opptjening av sine egne bonuspoeng CashPoints, en valuta som brukes til å betale for flybilletter med Norwegian.
– Fordelsprogrammet har vært tilnærmet uendret siden oppstarten i 2007, og vi skulle strengt tatt endret det for noen år siden, fortalte produktansvarlig i Bank Norwegian, Torstein Røed til Dinero.no da de gikk ut med nyheten.
Les saken her: Bank Norwegians CashPoint-opptjening reduseres
Tidligere har man fått 1 % CashPoints på alt man har omsatt for på sitt Bank Norwegian Visa, men nå får man kun én prosent på alt inntil 100 000 kroner og 0,5 % etter denne grensa er nådd. Videre reduseres FullFlex-opptjeningen fra 20 % til 10 %, og LowFare-opptjening fra 5 % til 4 %. Det gis heller ikke opptjening ved bruk hos konkurrerende flyselskaper.5. Vil forby aggressiv markedsføring av forbrukslån
At Stortingspartiene ønsker å stramme inn muligheten til å aggressivt markedsføre usikret kreditt er ikke en nyhet i seg selv. Dette er et mantra som har gjentatt seg flere ganger i løpet av de siste årene, men nå har et samlet Storting gitt uttrykk for at de ønsker å forby denne typen markedsføring for å skåne økonomisk sårbare grupper i samfunnet, melder NTB. Samtidig sier et flertall nei til rentetak på forbrukslån inntil videre.
BankAxept døper om betalinger med kontaktløse kort til «tæpping», heter det i en pressemelding. Foto: BankAxept
6. BankAxept med orddugnad – etablerer nyordet «tæppe»
BankAxept gikk tidligere denne måneden ut og etterspurte alternative ord til kontaktløs betaling. Hvermannsen har svart, både via telefonintervju og gjennom nettsiden nyeordet.no, og valget falt til syvende og sist på ordet «tæppe». BankAxept sier at dette er en norsk versjon av et internasjonalt fagbegrep for kontaktløs betaling, og at ordet stammer fra norrønt.
Les saken her: Kontaktløs betaling har fått navnet «tæpping»
Men ikke alle er like fornøyde med valget. Noen synes ordet har i overkant seksuelle assosiasjoner og Språkrådet er slettes ikke imponert over nyordet. Det gjenstår å se om publikum omfavner ordet, eller om BankAxepts innsats faller på steingrunn.7. Finansdepartementet velsigner Vipps-fusjon
Finansdepartementet følger Vipps, BankAxept og BankID til alteret etter fusjoneringsvelsignelse. Konkurransetilsynet godkjente fusjonen mellom selskapene i april, og tidligere denne måneden anbefalte også Finanstilsynet å godkjenne sammenslåingen. Sammen blir de Nordens største betaling- og identifiseringsselskap. – Konkurransetilsynets hovedbekymring knytter seg til at det fusjonerte selskapet kan begrense tilgangen til BankAxept og BankID for konkurrerende betalingsløsninger, og at dette skal føre til redusert konkurranse til skade for norske forbrukere, uttalte Gjermund Nese i Konkurransetilsynet til Dinero.no da det i april ble diskutert hvorvidt en fusjonering var aktuell å godkjenne.
Savner du noen nyheter i vår oppsummering? Del disse i kommentarfeltet
Sammenlign og spar penger
Se våre oppdaterte tester og finn det beste tilbudet for deg
Mest leste artikler

DNB Supertilbud: Store rabatter med Mastercard – Full historikk 2015–2026

Betale ned kredittkortgjeld: Slik blir du kvitt dyr gjeld raskere

Kredittkort fra storbankene er dyre og ugunstige

