Gjeldsregisteret i Norge – alt du trenger å vite

Gjeldsregisteret er innført for å gi banker og finansforetak bedre oversikt over usikret gjeld. Målet er å gjøre utlån mer ansvarlig, og hjelpe privatpersoner å få bedre kontroll over økonomien sin. I dag er gjeldsregisteret et av de viktigste verktøyene i det norske lånemarkedet – både for banker og låntakere.

Hva er gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret er en database over nordmenns usikrede gjeld. Her finner man opplysninger om forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – både benyttet beløp og hele kredittrammen.

Det er viktig å merke seg at gjeldsregisterene skiller seg fra kredittopplysningsbyråer. Mens kredittopplysningene viser betalingsanmerkninger, skatt og liknende, gir gjeldsregister en sanntidsoversikt over den faktiske usikrede gjelden din. Dette gjør det til et unikt verktøy for banker. 

Samtidig kan du som privatperson bruke det til å få bedre oversikt over egen økonomi.

Tre gjeldsregistre med konsesjon

Da Finansdepartementet åpnet for gjeldsregister i 2017, var interessen stor. Etter flere runder med søknader ble det gitt konsesjon til tre aktører:

• Gjeldsregisteret AS, eid av Tietoevry. Dette selskapet lagrer en kopi av finansforetakenes data og oppdaterer fortløpende.
• Norsk Gjeldsinformasjon AS, eid av Finans Norge. Denne løsningen er bygget som en portal, hvor banker og långivere kan hente informasjon i sanntid.
• Experian Gjeldsregister, eid av analyseselskapet Experian. Dette registeret er bygget på samme modell som Gjeldsregisteret AS, men har vært mindre synlig i praksis.

I dag er det først og fremst Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon som benyttes av banker, långivere og sammenligningstjenester. Du kan finne flere som tilbyr sjekk i gjeldsregisteret, men disse kobler seg da opp mot nevnte registere for å hente data.

Hvilken gjeld vises – og hva vises ikke?

Det er kun usikret gjeld som vises i gjeldsregisteret:

• Forbrukslån
• Kredittkort
• Rammekreditt

Det gjelder uansett hvor mye som er brukt. Vær oppmerksom på at også ubenyttede kredittkortrammer teller. Har du tre kredittkort med 50 000 kroner i ramme, vil alle 150 000 kronene bli synlige i gjeldsregisteret – selv om kortene står ubrukt.

Lån med sikkerhet er ikke inkludert:

• Boliglån
• Billån
• Studielån
• Kommunale startlån

Disse lånene må bankene hente inn opplysninger om på andre måter. Likevel inngår de i totalvurderingen når du søker nytt lån.

Sjekk deg selv i gjeldsregisteret

Som privatperson kan du enkelt logge inn gratis med BankID enten på norskgjeld.no (Norsk Gjeldsinformasjon) eller gjeldsregisteret.com (Gjeldsregisteret AS). Der får du en fullstendig oversikt over usikret gjeld registrert på deg, inkludert rammekreditter og kredittkort.

Hvis du oppdager feil, må du kontakte banken eller finansforetaket som har rapportert inn opplysningene. Det er nemlig de som eier dataene – gjeldsregistrene fungerer kun som mottakere og formidlere av informasjon.

Derfor har vi gjeldsregister

Gjeldsregisteret ble innført for å beskytte både banker og forbrukere mot risiko, og bidra til et sunnere lånemarked.

Da forbruksgjelden i Norge passerte 100 milliarder kroner i 2016, vokste bekymringen blant politikere, banker og forbrukermyndigheter. Selv om usikret gjeld bare utgjorde en liten del av husholdningenes samlede gjeld, sto den for en uforholdsmessig stor andel av renteutgiftene. 

Mange tok opp flere smålån og kredittkort uten at bankene hadde mulighet til å se helheten, og resultatet var at folk i praksis kunne låne langt mer enn økonomien tålte. For eksempel tok flere opp forbrukslån og brukte dette som egenkapital ved boligkjøp. 

I en Dinero-artikkel fra 2016 ble det fremhevet at et gjeldsregister kunne gagne både långivere og låntakere. Bankene ville få et mer rettferdig grunnlag for kredittvurdering, mens forbrukerne ville beskyttes mot å låne seg til betalingsproblemer. 

Daværende forbrukerminister Linda Hofstad Helleland uttalte da regjeringen besluttet å gå videre med forslaget: «Dette vil føre færre inn i luksusfellen».

Bakgrunnen var både politisk og økonomisk. Norske husholdninger hadde lenge hatt en av verdens høyeste gjeldsgrader, og særlig veksten i forbrukslån bekymret myndighetene. I 2018 sa Jan Erik Fåne i Finans Norge: «Vi mener at gjeldsportalen, sammen med de andre tiltakene som er innført og som vi støtter, langt på vei vil bidra til å løse de problemene vi har sett med at noen forbrukere tar opp for mye gjeld og havner i problemer».

Også teknologiselskapene la vekt på at løsningen måtte være trygg og effektiv. Da Evry etablerte Gjeldsregisteret AS, beskrev konsernsjef Björn Ivroth satsingen slik: «Gjeldsregisteret er en naturlig videreutvikling hvor vi kan levere informasjon i sanntid basert på velfungerende infrastruktur og eksisterende markedskanaler. EVRY skal levere tjenester med høy kvalitet hvor både sikkerhet og personvern står sentralt».

Sammenhengen mellom gjeldsregisteret og utlånsforskriften

Gjeldsregisteret kan ikke sees isolert. Det er først når vi setter det i sammenheng med utlånsforskriften at vi forstår effekten fullt ut.

Forskriften fastslår at samlet gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt. Tidligere var det vanskelig for banker å kontrollere dette, fordi de ikke hadde oversikt over alle lån en kunde hadde andre steder. Med gjeldsregisteret fikk de et verktøy til å sjekke sanntidstall for usikret gjeld, inkludert alle kredittkort.

For forbrukerne har dette hatt stor betydning. Mange opplever at boliglån blir vanskeligere å få, fordi kredittkort og smålån reduserer handlingsrommet. Som Nordea uttalte til Dinero i 2019: «Her er forskriften helt klar. Ubenyttet kreditt blir medregnet som kreditt.»

Hvilke effekter har gjeldsregisteret hatt?

Flere analyser og rapporter tyder på at gjeldsregisteret faktisk har hatt effekt. En studie fra SIFO konkluderte med at bankene opplever registeret som et nyttig verktøy, og at kredittvurderinger i dag er mer presise enn tidligere. Finanstilsynet har samtidig rapportert om nedgang i utlånsvolumet for forbrukslån og at andelen personer med svært mange kreditter har falt, noe som tyder på at strengere kredittvurdering virker.

Også forskere støtter opp om at ordningen har fungert etter hensikten. Christian Poppe ved SIFO uttalte til Forskning.no at gjeldsregisteret «gir mye bedre beskyttelse av dem som kan havne i gjeldsfella», og at han som forsker vanskelig kan konkludere med annet enn at det er en suksess).

Banker kan i dag fange opp risiko tidlig, og forbrukere som tidligere ville fått flere lån, blir nå stoppet. Det betyr færre mislighold og lavere risiko for å havne i økonomiske problemer.

Samtidig har registeret gjort det tydelig for mange hvor mye kreditt de faktisk har stående tilgjengelig. Mange har sannsynligvis valgt å redusere eller avslutte kredittkort for å øke sjansene til å få boliglån. Andre har refinansiert smålån og kreditter for å rydde opp i økonomien.

Man kan diskutere hvorvidt ordningen kan bli for rigid, og vi har sett en økning i forbruksgjelden de seneste årene – men det er liten tvil om at den har bidratt til å bremse veksten.

Fordeler og ulemper

Fordelene med gjeldsregister er åpenbare: 

• Bedre oversikt
• Færre mislighold
• Tryggere bankpraksis
• Gratis mulighet til å se din eksisterende gjeld

Ulemper kan være:

• Ubenyttet kreditt teller like mye som brukt kreditt
• Kan være vanskeligere å få lån, også for de med en solid økonomi

Gjeldsregisteret oppsummert

Gjeldsregisteret ble innført som et svar på en gjeldsbølge som truet med å velte privatøkonomien for mange nordmenn. I dag er det et etablert verktøy som gir banker bedre kontroll og forbrukere større innsikt. For de fleste har ordningen vært et viktig steg mot en sunnere gjeldskultur, selv om det også har ført til strengere rammer for nye lån.

Dinero.no sitt råd er enkelt: sjekk deg selv i gjeldsregisteret med jevne mellomrom, hold kontroll på kredittkortene dine, og sørg for at gjelden din holder seg innenfor grenser du faktisk kan betjene.

Ofte stilte spørsmål om gjeldsregisteret

Hva er gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret er en nasjonal oversikt over nordmenns usikrede gjeld. Det viser forbrukslån, kredittkort og rammekreditter – både brukt beløp og kredittrammer. Formålet er å gi banker bedre grunnlag for utlån og hjelpe forbrukere med oversikt.

Hvilken gjeld vises i gjeldsregisteret?
Alle typer usikret gjeld: forbrukslån, kredittkort og rammekreditter. Boliglån, billån, studielån og kommunale startlån er ikke med i registeret.

Vises ubenyttede kredittkort i gjeldsregisteret?
Ja. Hele kredittrammen blir registrert, selv om du ikke har brukt kortet. Har du tre kort med 50 000 kroner i ramme, vil 150 000 kroner telles som gjeld i registeret.

Hvilke gjeldsregistre finnes i Norge?
Tre selskaper har konsesjon: Gjeldsregisteret AS (Tietoevry), Norsk Gjeldsinformasjon (Finans Norge) og Experian Gjeldsregister. I praksis er det de to førstnevnte som brukes mest av banker og tjenester som Lendo.

Hvordan kan jeg sjekke gjelden min i gjeldsregisteret?
Du kan logge inn gratis med BankID på norskgjeld.no (Norsk Gjeldsinformasjon) eller gjeldsregisteret.com (Gjeldsregisteret AS).

Hvorfor ble gjeldsregisteret innført?
Det ble innført i 2019 for å bremse veksten i forbruksgjeld, gi banker bedre kontroll og sikre at folk ikke låner over evne.

Hvordan henger gjeldsregisteret sammen med utlånsforskriften?
Utlånsforskriften sier at samlet gjeld ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt. Gjeldsregisteret gjør det mulig for banker å kontrollere dette i praksis, ved å gi sanntidstall på usikret gjeld.

Hva gjør jeg hvis jeg finner feil i gjeldsregisteret?

Da må du kontakte banken eller finansforetaket som har rapportert inn opplysningene. Registeret kan ikke selv endre eller rette feil.

Kan jeg reservere meg mot å stå i gjeldsregisteret?
Nei, alle med usikret gjeld blir automatisk registrert. Du kan derimot legge inn kredittsperre, som hindrer at nye lån eller kredittkort blir tatt opp i ditt navn.

Har gjeldsregisteret hatt noen effekt?
Ja, flere banker rapporterer at registeret har gjort utlån tryggere, og mange forbrukere opplever at de har fått bedre oversikt. Samtidig har det blitt vanskeligere å få nye lån hvis man har mange kredittkort eller smålån.

Hvor ofte oppdateres gjeldsregisteret?
Opplysningene oppdateres løpende, som regel flere ganger daglig. Når banker og finansforetak sender inn nye data om lån eller kreditt, blir de synlige i registeret innen kort tid.

Hvordan slette kredittkort i gjeldsregisteret?

Du kan ikke slette kredittkort i gjeldsregisteret selv. For å få det fjernet må du si opp kortet hos banken eller kredittkortselskapet. Når kortet er avsluttet, rapporteres dette automatisk inn til registeret.

Hvem har tilgang til gjeldsregisteret?
Kun banker og finansforetak med konsesjon kan hente opplysninger fra gjeldsregisteret, og da kun når du søker lån eller kreditt. Privatpersoner kan logge inn med BankID og se sine egne opplysninger gratis, men ikke andre privatpersoner sine opplysninger. 

Hvordan slette gjeld i gjeldsregisteret?
Gjeld kan ikke slettes manuelt. Når du betaler ned et lån eller avslutter et kredittkort, er det långiveren som rapporterer endringen videre til gjeldsregisteret. Oppdateringen skjer automatisk.

Hvordan søke i gjeldsregisteret?
Du kan logge inn gratis med BankID på norskgjeld.no eller gjeldsregisteret.com. Der får du full oversikt over usikret gjeld registrert på deg.

Vises forbrukslån i gjeldsregisteret?
Ja, alle typer forbrukslån registreres, inkludert både nedbetalingslån og smålån. Også kredittkort og rammekreditter er med – både det du har brukt og den ubenyttede kredittrammen.