Kredittnytt for mars

I artikkelserien Kredittnytt oppsummerer vi nyheter og endringer som har skjedd i det norske kreditt- og betalingsmarkedet i løpet av den siste måneden. Vi fortsetter vår månedlige portefølje, og oppsummerer hva som har skjedd med kredittkort, forbrukslån og betalingsløsninger generelt i mars.

Etter en noe laber februar måned i kreditt- og betalingsverden, ser nyhetsbildet til å ha fått et oppsving nå som mars er over. Inkasso, gjeld og renteøkning har stått på dagsorden de siste ukene.

1. Det blir vanskeligere å få boliglån

Bolig- og kredittforskrifter i kombinasjon med kommende gjeldsregistre gjør det vanskeligere å få innvilget boliglån. Årsaken er at gjeldsnivået til privatpersoner ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt – og studiegjeld, billån og usikret kreditt er av betydning – i tillegg til kredittrammen på kredittkortet ditt.

– Det florerer av muligheter til å ta opp usikrede lån, forbrukslån, kjøpskreditter og kredittkort – over alt. Det er viktig å tenke på at dersom man lar seg friste av dette vil det gå utover mulighetene dine for å realisere boligdrømmen, sier forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand til Dinero.no.

Les hele artikkelen her: Blir vanskeligere å få boliglån

2. Norges inkassosaker øker raskest i Norden

Ifølge en undersøkelse utført av Lindorff, har Norge størst inkassovekst i Norden, med en vekst på 30 prosent fra 2017 til 2018. På andreplass er våre naboer i Sverige med rundt 15 prosent, mens Finland har tilnærmet uendret vekst. Danmark har på sin side redusert antall inkassosaker med 30 prosent.

Anette Willumsen, regionsdirektør for Lindorffs morselskap Intrum, sier at det henger sammen med at Norge også har sett en stor vekst i usikret kreditt – en vekst som har avtatt de siste årene.

– Den generelle økningen i alle typer krav må ses i sammenheng med den tidligere økningen i usikret kreditt. Når en debitors kredittkort går til inkasso, er ytterligere tilgang til kreditt begrenset, sier Willumsen i en pressemelding .

3. …og SV vil stramme inn inkassoreglene ytterlig

SV ønsker å gjøre det vanskeligere for banker og finansinstitusjoner å selge gjeld videre til inkassoselskaper, og samtidig hindre at krav for små summer kan mangedobles slik at gjelden blir uhåndterlig for skyldner.

Tiltakene stortingsrepresentantene Sheida Sangtarash, Kari Elisabeth Kaski og Karin Andersen lister opp skal gjøre inkassoinnkreving mer rettferdig og unngå at flere mennesker havner i en gjeldsknipe det er vanskelig å komme seg ut av.

Representantene vil endre inkassoselskapenes gebyrer og innkrevingssatser, innføre en nedre grense for tvangssalg av eiendom, gjøre salg av porteføljer vanskeligere og fjerne ekstrafordelene – slik som bonuser, rabatter og lignende ordninger knyttet til kredittkort – ved opptak av usikret kreditt.

Ingjerd Blekeli Spiten, konserndirektør i DNB Foto: Stig B. Fiksdal/DNB

4. DNB skal kapre forbrukslånskunder

DNB er Norges største bank, men ser at stadig flere av sine kunder velger å ta opp forbrukslån i andre banker enn sin egen.

– Vi skal ha rak rygg og dekke et behov, men ikke skape et behov og markedsføre slike lån aggressivt. Signalet er at DNB er en leverandør av forbrukslån og kredittkort, der vi ønsker å jobbe langs alle akser og gi kundene vår en god rådgivning, sier konserndirektør Ingjerd Blekeli Spiten i DNB til Nettavisen.

Banken har holdt tilbake på både markedsføring og oppmerksomhet rundt sine kredittprodukter, men ønsker ikke lenger å tape markedsandeler på at forbruksbanker og lignende finansinstitusjoner låner ut penger til sine kunder.

5. Styringsrenten øker

Styringsrenten justeres igjen med 0,25 prosentpoeng, og ligger nå på 1 prosent. Forrige renteøkning skjedde i september, og markerte da første renteøkning på sju år. Ifølge Norges Banks hovedstyre vil styringsrenten økes ytterligere det neste halvåret.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt videre opp i løpet av det neste halve året, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i en pressemelding .

Det er i første omgang usikkert hvorvidt dette vil påvirke din personlige økonomi. Ved forrige rentejustering valgte også de aller fleste bankene i Norge å øke sin boliglånsrente, og også gjeld hos lånekassen kan få en noe høyere rente. Da vi snakket med en rekke forbruksbanker i forrige omgang, fortalte de fleste at det er lav sannsynlighet for at renteøkningen vil ha direkte innvirkning på forbruksgjeld.

– Det er relativt lav sannsynlighet for at vi øker utlånsrenten med det første, uavhengig av hva Norges Bank gjør med styringsrenten. Skulle det bli en rekke rentehevinger over tid kan det selvsagt være at også Instabank må gjøre en justering, men det er ikke veldig aktuelt sånn vi ser markedet fremover nå, sa blant annet banksjef i Instabank, Robert Berg, til Dinero.no.

6. Bikket 140 millioner kortkjøp i februar

I februar handlet vi for 44,7 milliarder kroner fordelt på 141,1 millioner transaksjoner. Kjøpekraften har med andre ord økt med 1,9 prosent sammenlignet med februar 2018, hvorpå antall transaksjoner har økt med 4,2 prosent.

– Tradisjonelt er februar den måneden i året som har færrest kortkjøp, og i år er det første gang vi har behandlet mer enn 140 millioner kortkjøp i løpet av årets andre måned. Februar var også andre måneden på rad hvor gjennomsnittsbeløpet var på 317 kroner. Dette tyder på at det utføres stadig flere småkjøp med betalingskort, trolig som erstatning for kontanter, sier Stein-Arne Tjore, pressesjef for Nets i Norge i en pressemelding .

Også andelen kontaktløse transaksjoner har økt, og i perioden fra januar til februar steg antallet kontaktløse betalinger med 7,4 prosent.

7. Virke klager inn BankAxept til Konkurransetilsynet

Organisasjonen Virke, som blant annet har som oppgave å beskytte handelsstandens interesser, mener betalingstjenesten BankAxepts monopolgrensende virksomhet fører til maktmisbruk.

– Medlemsbedriftene våre opplever at BankAxept opptrer som en monopolist som melker de næringsdrivende på en meget uheldig måte, sier direktør Harald Andersen i Virke Handel til E24 .

Sett denne? Hva er BankAxept?

Årsaken til at Virke nå reagerer er at BankAxept har skrudd opp sine priser og gjort korttransaksjoner dyrere for brukerstedene, samtidig som brukerstedene ikke har noe reelt alternativ foruten om BankAxept. I Virkes brev til Konkurransetilsynet inkluderes et eksempel fra en bedrift som tydeliggjør hva prisendringen vil bety:

«I 2017 hadde jeg 8000 i gebyrer, mens det i april 2018 skjedde en endring som gjorde at det økte til 55 000. Budsjett for 2019 er da hele 75 000».

8. Personlig økonomi i klasserommet

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ønsker at nye læreplaner skal inkludere personlig økonomi på timeplanen fra og med 2020. Dette inngår i en tverrfaglig løsning spredt over fagene matematikk, samfunnsfag og samfunnskunnskap under temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

9. Svindlet for 300 millioner kroner

Tidligere i år meldte vi at nordmenn har opplevd en stor nedgang i kortsvindel, men ny statistikk fra Bank- og finansnæringens infrastrukturselskap (Bits) viser at nordmenn opplever å bli svindlet med helt andre metoder .

På toppen av statistikken ruver svindel i form av varer som ikke leveres med 1019 tilfeller. På andreplass, med 592 tilfeller, finner vi kategorien «kjærlighet», som etter sigende gjør nordmenn pengeblinde. Dette er tilfeller hvor privatpersoner godtroende overfører store eller mindre summer til personer de ikke har møtt i håp om å etablere en relasjon til vedkommende.

Vi anbefaler å ikke holde «hjertet på ermet», og samtidig holde lommeboken tett til brystet. Og handler du på nett, bruk kredittkort som ekstra forsikring.

10. Gjeldsveksten uendret

Tolvmånedersveksten er uendret på 5,7 prosent sammenlignet med februar 2018, ifølge tall fra SSB. Gjeldsveksten er fremdeles over inntektsveksten, men er fremdeles lavere enn toppunktet på 6,7 prosent i mai 2017. Husholdningenes samlede gjeld endte på 3472 milliarder kroner ved utgangen av måneden, ifølge Finans Norge .

11. Betal i en fingervending

Vi har tidligere skrevet om biometrisk identifikasjon i form av fingeravtrykk ved bruk av betalingskort, og nå ser det ut til at det har blitt en realitet. Den britiske banken Natwest tester nå NFC-kort med fingersensor som kan brukes ved både kontaktløs og chip-basert betaling. Grunnet den høye graden av sikkerhet vil nyvinningen langt på vei eliminere kravet til beløpsgrenser for kontaktløs betaling. Nå gjenstår det bare å se hvor lang tid det vil ta før vi ser lignende løsninger her til lands.

12. Monobank til naboene

Monobank – som nylig fusjonerte med Brabank og samtidig varslet en nærtstående navneendring – har nå etablert sin virksomhet i Sverige, melder banken i en pressemelding . – Monobank fokuserer på fantastisk kundeservice. Vi har i noen år tilbudt kunder i Norge og Finland digitale kredittprosesser kombinert med brukervennlige produkter. Nå ser vi frem til å kunne tilby våre tjenester også til kunder i Sverige, sier banksjef i Monobank, Bent H. Gjendem.

Har vi gått glipp av noen nyheter?