Nå er 1000-lappen snart ugyldig

Det nærmer seg ett år siden de nye 1000-lappene ble introdusert i Norge, noe som er synonymt med at utfasingen av den Edvard Munch-prydede seddelen snart er over og at den tas helt ut av sirkulasjon. Fra og med 14. november kan du dermed ikke betale med de gamle sedlene noe mer.

Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, oppfordrer publikum til å bruke gamle 1000-kronersedler eller sette de inn i banken før førstkommende lørdag.

Veggum meddeler at du kan spørre din bankforbindelse dersom du er usikker på hvordan du gjør dette.

– Får du ikke gjort det, eller har nylig utgåtte sedler i andre valører, kan de veksles inn gebyrfritt hos Norges Bank i ti år etter at de gikk ut. De gamle sedlene har med andre ord ikke mistet sin verdi selv om de ikke lenger sirkulerer som betalingsmiddel, meddeler Veggum.

Sedlene kan veksles inn i Norges Banks depoter , eller sendes via post for å få de satt inn på din konto. Din dagligbank kan også være behjelpelig med å ta imot sedlene og veksle de inn for deg, men det er som nevnt kun Norges Bank som er pliktig til å ta imot utgåtte sedler.

Veggum opplyser om at det er i overkant av 4,3 millioner gamle 1000-kronersedler i omløp i Norge per i dag, altså en sum på over fire milliarder kroner. Har du gjemt unna sparepengene i madrassen, kan det derfor være lurt å veksle de inn nå.

I løpet av de siste årene har Norges Bank også utfaset de norske 50-, 100-, 200- og 500-kronersedlene og erstattet disse med nydesignede sedler. Den nye 1000-lappen har en bølge på åpent hav som hovedmotiv, med et rolig, åpent hav som motiv på seddelens bakside.

– Vårt inntrykk er at den nye seddelserien er blitt veldig godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet, sier Veggum.

Forsidene på de nye sedlene er designet av The Metric System, hvorpå sedlenes pikselbaksider er designet av Snøhetta Design. Med designet og sikkerhetselementene har Norges Bank rodd i land «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene. Beveggrunnen til å bytte ut de gamle sedlene har i hovedsak vært sikkerhet, og de er sikrere enn noen gang, ifølge Veggum.

– De siste årene har mange av landene rundt oss gitt ut nye og sikrere sedler. Seddelforfalskning er heldigvis lite utbredt i Norge. Men dersom våre sedler blir dårligst i klassen, risikerer vi at forfalskning blir et problem.

Iriserende designelement, lundefugl som vannmerke, en kjettinggrafikk som ser ut som om det beveger på seg når du vipper seddelen fram og tilbake og mikroskrift er blant de nye sikkerhetstiltakene som skal sørge for trygg identifisering og høyere terskel for forfalskninger. Samtidig er den nye seddelserien den første som bryter tradisjonen med å ha portretter av kjente nordmenn på sedlene.

I takt med at andelen kortbetalinger øker, minker bruken av kontanter. Andelen minibankuttak i fjor sank med 14,1 prosent sammenlignet med året før, og det fra 2017 til 2018 hadde andelen kontantuttak i minibank også sunket med 13 prosent.

Kurven peker med andre ord nedover, og også kontantuttak i forbindelse med varekjøp har minket – med 16,1 prosent fra 2018 til 2019, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2019».

Nedgangen har vært stabil de siste årene, men i år har også kontantbruken blitt påvirket av en viss pandemi.

– De siste årene har kontantbetalinger utgjort i underkant av 10 prosent av antall betalinger i situasjoner der det er mulig å betale med kontanter, men i de to siste undersøkelsene, som ble gjort etter at korona-tiltakene ble satt i verk, er andelen nede i 3-4 prosent, forteller Veggum.

– Det må antas at dette har sammenheng med at mange butikker har anmodet sine kunder om å betale på andre måter, og noen nekter å ta imot kontanter, legger han til.

– Hvor stort er behovet for kontanter i Norge i dag?

– Kontanter er det eneste alternativet til bankkontopenger for folk flest, og de utgjør en viktig del av infrastrukturen i betalingssystemet. Kontanter understøtter tilliten til bankkontopenger, de sørger for at det er konkurranse mellom betalingsmidler, og de har noen egenskaper som bankkontopenger ikke har.

Disse egenskapene er blant annet at de kan brukes uavhengig av tredjeparter eller elektroniske systemer. Det betyr at kontanter utgjør en sentral del av beredskapen dersom elektroniske systemer skulle svikte, påpeker Veggum.

– Er det en årsak til at man sjeldnere har sett sedler med 1000-kronersvalør de siste årene?

– Det er det vanskelig for oss å spekulere i. Bankene velger selv hvilke valører de benytter, for eksempel i minibanker. Generelt er det slik at høye valører brukes oftere til verdioppbevaring enn sedler med lavere valør.