Under gårsdagens pressekonferanse la Finanstilsynet frem sin halvårige rapport «Finansielt utsyn», og her reises det særlig bekymring for norske husholdningers økonomi ved en potensiell renteøkning.

– Siden gjeldsnivået har økt mer enn inntektene over lang tid, er sårbarheten for renteøkninger høyere enn noen gang. Forrige gang husholdningenes rentebelastning var så høy var under bankkrisen, kommer det fram i rapporten.

Les også: Forbruksbanker får refs av Finanstilsynet

Forbruksgjeld pekes ut som den potensielt mest sårbare faktoren ved en renteøkning, og især om «sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene». En slik situasjon vil ikke bare lede til utlåns- og omdømmetap for bankene, den vil også føre til en stor personlig belastning for den enkelte låntaker.

– Forbrukslån er et område vi følger tett. Selv om veksttakten har gått noe ned, ser vi økt mislighold og økt tap på disse lånene, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen (bildet) i Finanstilsynet under pressekonferansen.

Lest denne? Banker selger stadig flere forbrukslåns­porteføljer

I rapporten framkommer det at forbrukslånsbankene har betydelig høyere tapsnivå enn gjennomsnittet, og utlån til norske privatkunder utgjør i dag 60 prosent av bankenes totale utlån. Boliglån står for 91 prosent av personkundeutlånene, hvorpå utlån av usikret kreditt utgjør fire prosent.

– Rentekostnadene er betydelig høyere enn på boliglån. I 2017 og 2018 utgjorde økt forbruksgjeld i overkant av 7 prosent av husholdningenes samlede gjeldsøkning på henholdsvis 47,7 og 48,7 milliarder kroner, heter det rapporten.

Tolvmånedersveksten for husholdninger holder seg uendret på 5,6 prosent, mens samme prognose for forbrukslån kan vise til en nedadgående kurve siden 2016. Denne er nå på 7,4 prosent. Den samlede gjelden for norske husholdninger ligger nå på 3504 milliarder kroner, hvor forbrukslånsgjelden utgjør om lag 117 milliarder kroner av disse. Ved utgangen av tredje kvartal 2018 lå denne på 111 milliarder kroner.

Dersom forbruksgjeldsveksten hadde vært justert for salg av låneporteføljer, ville denne ifølge rapporten vært noe høyere, samtidig som norske foretak også kan vise til vekst utenfor landets grenser.

Les også: Slik blir ny forskrift for usikret kreditt

– Samlet sett, inkludert foretakenes virksomhet i andre nordiske land, utgjorde forbrukslånene i kartleggingen 166 mrd. kroner ved utgangen av første kvartal 2019. Den samlede årsveksten i forbrukslån, inkludert virksomhet i utlandet, var 10,3 prosent ved utgangen av første kvartal i år, heter det i rapporten.