Tross agurktider har det skjedd litt i det norske kreditt- og betalingsmarkedet også i juli. Ikke minst er de nyetablerte gjeldsregistrene operative, samtidig som den totale forbruksgjelden er spådd en nedgang i tiden fremover. I tillegg spekuleres det i om Apple Card også vil gjøre sitt inntog i Norge, for å nevne noe.

De mye omtalte gjeldsregistrene fra Evry, Finans Norge og Experian har vært i drift siden 1. juli, og nå kan både finansinstitusjoner og privatpersoner undersøke hvor mye usikret gjeld man sitter på.

Fått med deg denne? Gjeldsregister: Slik vil de virke

– Vi vil inkludere stadig flere leveringspliktige så raskt som mulig etter at vi har gjennomført nødvendige testfaser. Vi regner med å kunne tilby en tilnærmet komplett oversikt i løpet av sommeren/høsten, sier Svein Ove Karstensen, daglig leder av Norsk Gjeldsinformasjon.

Du kan få en oversikt over din gjeld hos henholdsvis Gjeldsregisteret og Norsk Gjeldsinformasjon .

Flere finansinstitusjoner har benyttet de nylig etablerte registrene til å forsøke å kapre nye låntakere gjennom å kjøpe søkeordet «gjeldsregister» i Google. Det betyr at personer som søker etter registrene i søkemotoren vil få annonser til forbrukslånsbanker tronende øverst på søketreffene.

– Det fremstår direkte utspekulert, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet til E24 .

Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i dag virker det som om aktørene har snudd i sin markedsføring. Nå kommer nemlig ingen annonser opp dersom man søker på «gjeldsregister» i Google.

For de som har fulgt med på utviklingen av den norske forbruksgjelden kommer det kanskje ikke som et sjokk at forbrukslånsveksten minker for første gang på rundt 20 år.

Siden retningslinjene for forsvarlig utlån ble innført i 2017, har vi sett at den generelle veksten i forbruksgjelden har avtatt gradvis de siste årene, og nå spår ekspertene at gjeldsandelen også vil bli mindre for første gang på 20 år. En vekst på rundt 15 prosent i året har tidligere vært normen.

Andre sannsynlige årsaker til at forbruksgjelden stadig minker, er at det har blitt vanskeligere for enkeltpersoner å ta opp lån etter at de nevnte retningslinjer ble omgjort til forskrift, samt at et nyetablert gjeldsregister vil sørge for at færre kan oppta lån utover evne.

Med de nye gjeldsregistrene på banen, har NRK fått innsyn i statistikken som har kommet til overflaten etter lanseringen. Tallene røper at godt over en halv million nordmenn – nærmere bestemt 567 000 – lar renta løpe på kredittkortene våre.

Renta løper på 20,1 milliarder kroner, noe som er under halvparten av den benyttede kreditten. Sammenlagt har nordmenn 117 milliarder kroner i forbruksgjeld – en statistikk som også inkluderer kredittkort.

Les også: 6 av 10 nordmenn betaler kredittkort­regningen med en gang

I samme sak framgår det at 1,4 millioner nordmenn eier et kredittkort. Videre har 447 000 nordmenn to eller flere kredittkort, og 19 317 nordmenn har hele fem eller flere kredittkort. Tallet på hvor mange som eier ti eller flere kort ender på 823 personer.

Tall fra Nets og Vipps kan avsløre at antall kortkjøp minsket med 0,5 prosent sammenlignet med juni i fjor. I alt dro vi kortet for 58,9 milliarder kroner fordelt på 174,2 transaksjoner. Også handlesummen har minket siden fjoråret, i alt med 1,2 prosent.

– Årsaken til at bruken av betalingskort var lavere i juni år enn i fjor skyldes at det i år var både flere søndager i juni og en helligdag mer enn i 2018 siden pinsen inntraff i juni. Tar man høyde for dette er veksten i kortbruken på nivå med øvrige måneder i år. Det er også verd å merke seg at juni i fjor var den måneden med mest kortbruk noensinne, sier Stein-Arne Tjore, pressesjef for Nets i Norge.

Samtidig melder betalingsaktøren at kortbruken i det hele har økt med 3,4 prosent hittil i år sammenlignet med første halvår i fjor. Det tilsvarer 950 millioner transaksjoner, og en kjøpesum på 309,1 milliarder kroner. Også «tæpping» øker, og i mai ble det gjennomført kontaktløse betalinger for 3,5 milliarder kroner.

Da Apple i slutten av mars avholdt en presentasjon av nye tjenester, ble også nyheten om et Apple-kredittkort annonsert. Kredittkortet skal komme til USA i løpet av august, og nå hviskes det i korridorene om at kortet kanskje også vil se en lansering her til lands. Ryktet fikk særlig vann på mølla etter at det viste seg at Apple har lagt inn søknad om varemerkeregistrering hos Patenstyret for «Apple Card» med tilhørende logo.

I USA skal kredittkortet:

• Sortere transaksjoner etter uke, måned eller kategori
• Via kartfunksjon vise hvor transaksjonen fant sted
• Gi «rewards» som kan brukes som betalingsmiddel
• Ikke kreve noen gebyrer overhodet

I utgangspunktet er kortet digitalt, og skal fungere sømløst med Apple Pay. I tillegg er det mulig å få et fysisk metallkort. Det er usikkert hvor likt et eventuelt kredittkort vil bli dersom Apple lanserer det i Norge.

Betalingstjenesten Vipps tar selvkritikk etter å ha fått forbrukerøkonom og Forbrukerråd til å reagere. Reaksjonene kommer av at Vipps har opprettet eFaktura-avtaler på vegne av sine kunder. Dette har riktignok skjedd som følger av godkjenning fra kundenes side, men burde kanskje denne avtaleaksepteringen være tydeligere?

– Jo, vi burde i større grad ha informert bedre til brukerne og sørget for at de får bedre informasjon. Vi har fått tilbakemeldinger fra kundene om dette, og vi kommer til å snakke med Forbrukerrådet om dette nå, sier kommunikasjonssjef i Vipps, Hanne Kjærnes, til NRK .

Se også: Hvordan vil Vipps imøtegå konkurransen fra Apple Pay?

– Dette er privat, dette er pengene dine og koder du holder skjult. Når det da plutselig dukker opp eFakturaer i nettbanken som du ikke selv har godkjent, tenker jeg at det kan oppleves som ugreit og invaderende for mange, sier Nordeas forbrukerøkonom Derya Incedursun i samme sak.

Høye andeler mislighold, mangelfull etterlevelse av hvitvaskingslovene, høye tap (83 millioner kroner i tredje kvartal), utskiftninger i styret og avvik fra gjeldene retningslinjer er noen av stikkordene som beskriver forbruksbanken Komplett Banks virksomhet de siste årene.

Mye tyder på at banken har et par floker å vikle seg ut av i tiden framover, og overfor Hegnar forteller konsernsjef Jan Haglund at banken på grunn av høyt kapitalkrav vurderer å ta med seg virksomheten til Sverige.

Sett denne? Banker selger stadig flere forbrukslånsporteføljer

Som en konsekvens av Finanstilsynets kapitalkrav (Pillar 2) på 6,5 prosent, er Komplett Bank nødt til å ha en kjernekapital på 18,2 prosent for å kunne tilfredsstille det satte minimumskravet.

– Tilsvarende banker som oss har et kjernekapitalkrav på omkring 9-10 prosent i Sverige, omtrent halvparten av kravet til forbrukslånsbanker i Norge, sier Haglund til Hegnar.

Schibsted-eide Lendo er en modell som formidler forbrukslån og usikret kreditt, og er nå tatt opp som medlem i Finans Norge.

– Vårt medlemskap i Finans Norge vil være med på å gi en annerledes stemme i diskusjonen om markedet og fremtiden for forbrukslån og usikret kreditt, kommenterer administrerende direktør Ådne Skjelstad i Lendo til nettstedet Shifter .

Som finansnæringens hovedorganisasjon i Norge representerer de rundt 240 finansbedrifter. Nå blir altså Lendo en del av disse.

Aktøren melder dessuten i en børsmelding at nedgangen i det norske markedet har vært større enn forutsett grunnet reguleringer og gjeldsregister. I samme melding understreker konsernsjef i Schibsted Kristin Skogen Lund at en mer regulert bransje bidrar til et sunnere marked, slik det i dag er i Sverige.

– I en tilpasningsfase opp mot de nye reguleringene, vil Lendo og bransjen generelt risikere å se moderate tall i en periode, sier Lund i børsmeldingen.