Med flere gjeldsregistre på trappene blir det ikke bare vanskeligere å søke om forbrukslån, det vil også bli vanskeligere å få innvilget boliglån. Lovverket hindrer nemlig privatpersoner fra å kunne ta opp lån på mer enn fem ganger brutto årsinntekt.

Formålet med registrene er å gi bankene bredere innsikt i privatpersoners gjeld og usikrede lån. Dersom du i dag sitter på flere lån – være seg forbrukslån, studiegjeld eller kredittkort med høy kredittramme – bør du vurdere å ta noen grep.

– Her er forskriften helt klar. Ubenyttet kreditt blir medregnet som kreditt, forteller kommunikasjonssjef i Nordea, Synne Ekrem, om hvorvidt hele kredittrammen på kredittkortet ditt vil anses som gjeld eller ei i bankenes og registrenes øyne.

Ifølge Gjeldsinformasjonsloven er gjeld definert som «Opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme, som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode».

– Gjeldsregisteret vil gi opplysning om både kredittramme og benyttet saldo, forteller leder for Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad til Dinero.no.

Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon AS, bekrefter at kredittkortenes øvre kredittramme har en direkte innvirkning på hvor mye du kan ta opp i lån.

– Når gjeldsportalen blir tilgjengelig vil kredittkunder kunne få en god oversikt over sine kredittkort og hvilke rammer de har på de forskjellige kortene. Summen av rammen vil påvirke hvor mye de vil kunne få i ny kreditt.

Les også: Gjeldsregister-konsesjon til to selskaper

Men det er ikke bare kredittkort og forbrukslån som er med på å påvirke din låneevne.
Foruten om usikret gjeld, inkluderes også studielån hos Lånekassen, oppstartslån fra kommunen og billån i det totale regnestykket. Disse inkluderes dog ikke i gjeldsregistrene.

Evry og Finans Norge er, i tillegg til kredittopplysningsselskapet Experian, selskapene som foreløpig har fått konsesjon til å drive gjeldsregister i Norge. Evrys løsning vil gå under navnet Gjeldsregisteret AS. Norsk Gjeldsinformasjon AS er et datterselskap av Finans Norge. Experian har foreløpig ikke satt noen lanseringsdato for sin løsning, men ser foreløpig ut til å få navnet Experian Gjeldsregister AS.

– Det er praktisk for mange å ha et kredittkort når de både skal handle på nett, kjøpe reiser og lignende, men det kan være lurt å ta en vurdering om man trenger kredittkortet og om man eventuelt kan nedjustere kredittrammen, hvis den er så stor at den i stor grad påvirker låneevnen din, sier Ekrem i Nordea.

Forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, er enig i at man bør vurdere å nedjustere kredittrammen.

– Dersom du skal bestille en dyrere ferie som går utover rammen på kredittkortet, så kan du sette over penger fra brukskontoen din i forkant. På den måten får man bestilt reisen med kredittkort uten å behov for en veldig høy kredittramme, sier hun.

Les også: Frivillig kredittsperre – hvordan og hvorfor

Det man bør være oppmerksom på ved overføring fra konto til kredittkort, er at man mister lovfestede rettigheter nedfelt i finansavtalelovens paragraf 54b. Denne gir deg nemlig retten til å klage til kredittyter ved svindel, konkurs, feil og mangler.

Dersom du eksempelvis kjøper flybilletter med overførte midler fra et flyselskap som senere slås konkurs, kan du ikke dekke tapet ved å klage til kortutsteder. Dette kan du dog gjøre om du fullt og helt har handlet på kreditt.

– En tryggere mulighet med tanke på kredittbeskyttelse er eventuelt å sette opp rammen til det ene formålet og få denne nedjustert straks etter benyttelsen, legger Tvetenstrand til.

I fjor var gjennomsnittlig brutto årsinntekt på 457 000 kroner for norske lønnsmottakere. Dersom gjennomsnittsnordmannen er gjeldfri og søker om boliglån, vil denne personen maksimalt kunne ta opp 2,3 millioner i lån.

De fleste av oss har derimot en eller annen form for gjeld. Gjennomsnittsstudenten har omlag 290 000 kroner i studielån etter endt utdannelse, og flere av oss har gjerne kredittkort, bolig- og billån, eller en kombinasjon av disse. All denne gjelden vil i sum begrense hvor stort boliglån du kan ende opp med å få innvilget hos banken din.

Boliglånsforskriften åpner dessuten for å gi bankene en avvikskvote på inntil åtte prosent for Oslo-området og ti prosent for resten av landet. Denne kvoten kan bankene bruke til å vise skjønn og gi større fleksibilitet når de låner ut til privatkunder.

Les også: Én av fem nordmenn vil ta opp lån i somme

– Det florerer av muligheter til å ta opp usikrede lån, forbrukslån, kjøpskreditter og kredittkort – over alt. Det er viktig å tenke på at dersom man lar seg friste av dette vil det gå utover mulighetene dine for å realisere boligdrømmen, sier Tvetenstrand i Danske Bank til Dinero.no.

Også Synne Ekrem i Nordea understreker at å kjøpe bolig er et stort valg, og at man bør planlegge kjøpet slik at det stemmer overens med ens privatøkonomi.

– Bolig er for de fleste en langsiktig investering og påvirker økonomiene over lang tid. Man bør derfor finne en bolig som gir deg et lån du kan leve med over lang tid, sier hun.