Forbruksgjeld i Norge: Statistikk og nøkkeltall 2026

Forbruksgjeld – som kredittkortgjeld og forbrukslån – utgjør en betydelig del av nordmenns privatøkonomi. Denne siden samler de viktigste og mest oppdaterte statistikkene om usikret gjeld og inkasso i Norge.

Tallene er basert på data fra blant annet Gjeldsregisteret AS, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

De viktigste tallene om forbruksgjeld i Norge

• Den samlede forbruksgjelden i Norge var 181,2 milliarder kroner i mars 2026.
  Kilde: Gjeldsregisteret AS

• Forbruksgjelden falt med 0,6 milliarder kroner fra januar til februar 2026.
  Kilde: Gjeldsregisteret AS

• Dette var andre måned på rad med nedgang i samlet forbruksgjeld.
  Kilde: Gjeldsregisteret AS

• 142,3 milliarder kroner av forbruksgjelden er rentebærende gjeld (forbrukslån og forfalt kredittkortgjeld).
  Kilde: Gjeldsregisteret AS

• Den rentebærende delen av forbruksgjelden har økt hver måned siden juni 2025.
  Kilde: Gjeldsregisteret AS

• 33,3 milliarder kroner av forbruksgjelden er ikke-rentebærende gjeld, hovedsakelig ikke-forfalt kredittkortgjeld og «kjøp nå, betal senere».
  Kilde: Gjeldsregisteret AS

• Sammenlignet med februar 2025 er samlet forbruksgjeld 4,3 milliarder kroner høyere.
  Kilde: Gjeldsregisteret AS

• Ved utgangen av første halvår 2025 var det 664 200 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld.
  Kilde: Finanstilsynet

Hvor mye usikret gjeld har nordmenn?

Usikret gjeld er gjeld uten sikkerhet i eiendeler som bolig eller bil. De vanligste typene er:

• Forbrukslån

• Kredittkortgjeld

• Faktureringskort

• Kjøp nå – betal senere

Statistikken viser at denne typen gjeld er svært vanlig i norske husholdninger.

• Norske privathusholdninger hadde 142 milliarder kroner i usikret gjeld i 2022.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• Den samlede usikrede gjelden økte til 171 milliarder kroner i oktober 2024.
  Kilde: Gjeldsregisteret AS / SSB

• 61 % av alle husholdninger hadde noe usikret gjeld i 2022.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• Gjennomsnittlig usikret gjeld blant husholdninger med slik gjeld var 91 000 kroner.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• I 2019 hadde 64 % av husholdningene usikret gjeld, med et gjennomsnitt på 108 000 kroner.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

Gjennomsnittlig rente på forbrukslån og kredittkort

Usikret gjeld har betydelig høyere renter enn boliglån.

• Median nominell rente på forbrukslån var 12,9 % i 2022.
  Kilde: Gjeldsregisteret / SSB

• Median nominell rente på kredittkortgjeld var 20,5 %.
  Kilde: Gjeldsregisteret / SSB

Dette betyr at renter på kredittkort og forbrukslån ofte blir en betydelig kostnad dersom gjelden ikke betales ned raskt.

Hvor mange nordmenn har usikret gjeld?

Statistikken viser at mange nordmenn har noe usikret gjeld, men at nivået varierer mellom ulike inntektsgrupper.

• 31,6 % av personer i lavinntektsgruppen hadde rentebærende usikret gjeld i 2022.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• Blant personer uten lavinntekt var andelen 40 %.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• Median rentebærende usikret gjeld var rundt 30 000 kroner per husholdning.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hvor mange har tyngende forbruksgjeld?

SSB definerer ofte tyngende usikret gjeld som når rentebærende usikret gjeld utgjør minst 25 % av husholdningens inntekt.

Statistikken viser:

• 9,3 % av personer i lavinntektsgruppen hadde tyngende usikret gjeld i 2022.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• Blant personer uten lavinntekt var andelen 5,3 %.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• 6 % av lavinntektsgruppen hadde usikret gjeld tilsvarende minst 50 % av inntekten.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• 2,7 % av lavinntektsgruppen hadde usikret gjeld tilsvarende minst 1,5 ganger inntekten.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hvor mye usikret gjeld har gått til inkasso?

• Ved utgangen av første halvår 2025 var det 664 200 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld. Den misligholdte hovedstolen i disse sakene var på 34,3 milliarder kroner.
• Når renter inkluderes, var den totale misligholdte forbruksgjelden i inkasso på rundt 59,8 milliarder kroner.
  Kilde: Finanstilsynet – Inkassostatistikk for første halvår 2025

Økonomiske problemer knyttet til gjeld

Forbruksgjeld kan bidra til økonomiske utfordringer for enkelte husholdninger.

• Rundt 20 % av personer i lavinntektsgruppen oppgir at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• I hele befolkningen gjelder dette 7–8 %.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

• 20 % av lavinntektsgruppen oppga i perioden 2021–2023 at kredittkortgjeld eller forbrukslån var tyngende.
  Kilde: Statistisk sentralbyrå

Inkasso i Norge

Inkassostatistikken gir et viktig innblikk i hvor mange regninger og lån som ikke blir betalt ved forfall. Tallene publiseres av Finanstilsynet og bygger på rapportering fra inkassoselskapene i Norge.

De viktigste tallene fra inkassostatistikken viser at:

• 5 946 945 nye inkassosaker ble registrert i Norge i første halvår 2025

• 78 % av sakene gjelder privatpersoner, mens rundt 22 % gjelder næringsdrivende

• 6 510 827 inkassosaker var til inndrivelse hos inkassoselskapene ved utgangen av juni 2025

• Den samlede inkassogjelden var på 129,3 milliarder kroner

• Av dette gjaldt 114,1 milliarder kroner privatpersoner

En betydelig del av inkassosakene er knyttet til usikret gjeld, som forbrukslån og kredittkort.

Ved utgangen av første halvår 2025 var det:

• 664 200 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld

• 34,3 milliarder kroner i misligholdt hovedstol

• 59,8 milliarder kroner i misligholdt forbruksgjeld inkludert renter

Statistikken viser også at mange inkassosaker gjelder relativt små beløp:

• 39,2 % av sakene gjelder krav under 500 kroner

• 72,2 % gjelder krav under 2 500 kroner

I løpet av første halvår 2025 ble det totalt krevd inn 30,0 milliarder kroner gjennom inkasso. Av dette bestod:

• 25,5 milliarder kroner av opprinnelig gjeld

• 2,2 milliarder kroner av forsinkelsesrenter

• 1,8 milliarder kroner av inkassoomkostninger

Kilde: Finanstilsynet – Inkassostatistikk for første halvår 2025

Hva er forbruksgjeld?

Forbruksgjeld er lån uten sikkerhet i eiendeler som bolig eller bil. Fordi långiver ikke har sikkerhet i eiendeler, er renten normalt høyere enn for boliglån.

Vanlige typer forbruksgjeld er:

• Forbrukslån

• Kredittkortgjeld

• Faktureringskort

• Kjøp nå, betal senere

Dersom gjelden ikke betales ned raskt, kan renter og gebyrer gjøre gjelden betydelig dyrere over tid.

Historiske tall Dinero tidligere har omtalt

• I 2019 skrev Dinero om Finanstilsynets anslag på rundt 117 milliarder kroner i forbruksgjeld i norske husholdninger.

• Ved utgangen av 2019 viste gjeldsregistrene et samlet utlånsvolum for usikret kreditt på rundt 154 milliarder kroner.

• Ved utgangen av 2020 var nordmenns samlede usikrede gjeld redusert til 175,8 milliarder kroner, ned fra 190,8 milliarder kroner året før.

• Dinero har også tidligere omtalt at misligholdet av forbrukslån steg fra 8 % ved utgangen av 2018 til 9,4 % i 2019, og videre opp gjennom 2020.

Tidligere undersøkelser omtalt av Dinero

• I en YouGov-undersøkelse omtalt av Dinero i 2019 svarte 63 % at de betalte hele kredittkortregningen ved forfall.

• 7 % oppga at de kun betalte minimumsbeløpet.

• Dinero har også tidligere omtalt undersøkelser som viste at 21 % av nordmenn planla å ta opp lån sommeren 2018, og at oppussing var den vanligste årsaken.

Forklaring av begreper

Når man leser statistikk om forbruksgjeld, kredittkort og usikret gjeld, dukker mange av de samme begrepene opp. Her forklarer vi kort hva de viktigste uttrykkene betyr.

Hva er forbruksgjeld?

Forbruksgjeld er gjeld uten sikkerhet, altså lån hvor banken ikke har pant i bolig, bil eller andre eiendeler. De vanligste typene forbruksgjeld er forbrukslån, kredittkortgjeld og ulike «kjøp nå, betal senere»-løsninger. Fordi långiver tar større risiko, er renten normalt høyere enn på lån med sikkerhet.

Hva er usikret gjeld?

Usikret gjeld er gjeld som ikke er sikret med pant i en eiendel. Begrepet brukes ofte om kredittkortgjeld, forbrukslån og andre lån der banken ikke kan ta pant i bolig, bil eller andre verdier dersom lånet ikke betales tilbake.

Hva er et forbrukslån?

Et forbrukslån er et usikret lån med en avtalt nedbetalingstid. Du får hele lånebeløpet utbetalt på én gang og betaler det tilbake gjennom månedlige avdrag. Forbrukslån brukes ofte til oppussing, refinansiering eller større enkeltutgifter.

Hva er kredittkortgjeld?

Kredittkortgjeld oppstår når du bruker kredittkort og ikke betaler hele fakturaen ved forfall. Betaler du hele beløpet innen den rentefrie perioden, påløper det normalt ikke renter. Hvis deler av beløpet blir stående, blir gjelden rentebærende.

Hva er rentebærende gjeld?

Rentebærende gjeld er gjeld det allerede løper renter på. Dette gjelder blant annet forfalt kredittkortgjeld og forbrukslån. I statistikk over forbruksgjeld er dette ofte den mest kostbare delen av gjelden for husholdningene.

Hva er ikke-rentebærende gjeld?

Ikke-rentebærende gjeld er brukt kreditt som ennå ikke har forfalt til betaling. Et typisk eksempel er kredittkortkjøp innenfor den rentefrie perioden. Hvis beløpet ikke betales ved forfall, blir gjelden rentebærende.

Hva er rammekreditt?

Rammekreditt er en kredittramme du kan bruke opp til et bestemt beløp. Kredittkort er det vanligste eksempelet. Du bestemmer selv hvor mye av kreditten du vil bruke og hvor raskt du vil betale tilbake.

Hva er et nedbetalingslån?

Et nedbetalingslån er et lån med fast nedbetalingsplan og avtalt løpetid. Forbrukslån er det vanligste eksempelet i statistikk over usikret gjeld. I motsetning til kredittkort får du vanligvis hele lånebeløpet utbetalt på én gang.

Hva er et faktureringskort?

Et faktureringskort fungerer omtrent som et kredittkort, men hele beløpet skal normalt betales ved forfall. Slike kort er mindre vanlige i Norge, men brukes blant annet som reisekort og bedriftskort.

Hva er tyngende usikret gjeld?

Tyngende usikret gjeld er et statistisk begrep som brukes om gjeld som utgjør en stor økonomisk belastning for husholdningen. Statistisk sentralbyrå bruker blant annet mål der rentebærende usikret gjeld utgjør en betydelig andel av inntekten.

Hva er en lavinntektsgruppe?

Lavinntektsgruppen består av husholdninger med inntekt under en bestemt grense, ofte målt opp mot medianinntekten i befolkningen. I statistikk om gjeld brukes begrepet for å identifisere husholdninger som er mer økonomisk sårbare.

Hva betyr mislighold?

Mislighold betyr at en låntaker ikke betaler som avtalt. For kredittkort og forbrukslån skjer dette når renter, avdrag eller minstebeløp ikke betales innen fristen.

Hva er et gjeldsregister?

Gjeldsregistrene gir banker og finansforetak oversikt over hvor mye usikret gjeld en person har når de vurderer nye lånesøknader. Målet er å hindre at personer tar opp mer gjeld enn de har økonomi til å betjene.

Kilder

• Gjeldsregisteret AS – nøkkeltall og månedlige rapporter

• Statistisk sentralbyrå – Folk med lavinntekt tynges oftere av forbruksgjeld (2024)

• Statistisk sentralbyrå – inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger

• Finanstilsynet – Inkassostatistikk for første halvår 2025

Oppsummering: Stabil utvikling

De siste tallene viser at den samlede forbruksgjelden i Norge har falt noe ved inngangen til 2026. Samtidig fortsetter den rentebærende delen av gjelden å øke. Det betyr at flere fortsatt betaler renter på eksisterende gjeld, selv om den totale gjeldsveksten har bremset opp.

Historisk har forbruksgjelden variert i takt med økonomiske perioder, reguleringer og husholdningenes forbruksmønster. For eksempel er utviklingen ofte rolig i januar og februar, men tar seg opp igjen utover våren når folk skal bestille ferie og gå løs på utendørs prosjekter. Innføringen av gjeldsregistret i 2019, utlånsforskriften og høyere renter de siste årene har alle bidratt til å dempe veksten sammenlignet med tidligere.

Likevel viser utviklingen at usikret gjeld fortsatt er en viktig del av husholdningsøkonomien i Norge. Kredittkort og forbrukslån brukes av mange til både kortsiktig finansiering og større utgifter.

Vi oppdaterer denne siden jevnlig med de nyeste tallene fra blant annet Gjeldsregisteret, Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.