Forbruksgjelden når ny topp før julehandelen

Nordmenns usikrede forbruksgjeld nådde 178,7 milliarder kroner i oktober. Det er det høyeste nivået Gjeldsregisteret har målt siden oppstarten i 2019. Samtidig øker gjelden det løper renter på.

Den samlede forbruksgjelden steg med 300 millioner kroner fra september til oktober 2026. Det tilsvarer en økning på 0,2 prosent, viser nye tall fra Gjeldsregisteret.

Sammenlignet med oktober i fjor har gjelden økt med 3,1 milliarder kroner. Gjeldsregisteret oppgir årsveksten til 1,7 prosent.

Tallene kommer før Black Friday og julehandelen, en periode hvor mange gjør større innkjøp og bruker kredittkort eller utsatt betaling.

Gjelden har økt gjennom høsten

I vår omtalte vi hvordan nordmenn bremset gjelden i april. Nå viser tallene en stigende utvikling.

Ifølge Gjeldsregisteret har forbruksgjelden økt jevnt fra april til oktober, med unntak av nedgangen i juni. Da bruker mange feriepengene til å betale ned gjeld.

Daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret peker på at økningen i oktober følger omtrent samme mønster som i fjor. Han mener gjelden kan fortsette å vokse gjennom november og desember dersom trenden holder seg.

Oktoberstatistikken viser ennå ikke hvordan årets Black Friday og julehandel vil slå ut.

141,2 milliarder kroner løper det renter på

Den rentebærende delen av forbruksgjelden økte med 700 millioner kroner i oktober, til 141,2 milliarder.

Dette omfatter blant annet forbrukslån og kredittkortgjeld det har begynt å løpe renter på. Sammenlignet med oktober 2025 har den rentebærende gjelden steget med 1,8 milliarder kroner, tilsvarende 1,3 prosent.

– Den rentebærende forbruksgjelden fortsetter å øke og nådde 141,2 milliarder kroner i oktober, sier Årrestad i Gjeldsregisterets gjennomgang.

Det er et viktig skille mellom samlet forbruksgjeld og rentebærende gjeld. Et kjøp på kredittkort kan være registrert som gjeld selv om betalingsfristen ikke har kommet. Rentebærende gjeld medfører derimot løpende rentekostnader for den som skylder pengene.

Selv om den samlede forbruksgjelden nå er på sitt høyeste registrerte nivå, er den rentebærende delen fortsatt lavere enn før pandemien. Da var den over 150 milliarder kroner, ifølge Gjeldsregisteret.

Litt mindre gjeld som ennå ikke koster renter

Den ikke-rentebærende delen gikk motsatt vei i oktober. Gjeldsregisteret oppgir en nedgang på rundt 300 millioner kroner, til 37,5 milliarder.

Denne delen består i hovedsak av kredittkortbruk som ennå ikke har forfalt, og «kjøp nå, betal senere». Til tross for nedgangen fra september ligger nivået 1,3 milliarder kroner høyere enn i oktober i fjor.

Tallene viser dermed to forskjellige bevegelser: Den rentebærende gjelden øker, mens gjelden som ennå ikke rentebelastes, går litt ned. Statistikken alene forteller ikke om de samme personene har flyttet gjeld fra den ene kategorien til den andre.

Finansdepartementet peker på inntektsveksten

Gjeldsutviklingen må også ses i sammenheng med inntektene. Statssekretær Trygve Gudmun Harlem Losnedahl (Ap) i Finansdepartementet trekker frem dette overfor DinSide.

– Inntektene har de siste åra vokst raskere enn folks samlede gjeld, sier han til avisen.

Samtidig understreker Losnedahl at situasjonen kan være krevende for dem som må betale høye renter på forbruksgjelden sin.

Uttalelsen om inntektsvekst gjelder folks samlede gjeld. Gjeldsregisterets tall i denne saken gjelder usikret forbruksgjeld. Det er derfor mulig at gjelden samlet sett blir lavere i forhold til inntektene, samtidig som dyr forbruksgjeld skaper problemer for enkelte husholdninger.

Et godt tilbud kan bli dyrere med renter

For den enkelte handler julehandelen om mer enn prisen i nettbutikken. Hvis kjøpet finansieres med kreditt som blir stående over tid, kommer renter og eventuelle gebyrer i tillegg.

Før du handler, er det derfor nyttig å vite hvor mye du allerede skylder, hvilke regninger som snart forfaller, og hva du faktisk har rom for i budsjettet.

Har du kredittkortgjeld fra før, kan nye kjøp gjøre nedbetalingen tyngre. I vår guide til å betale ned kredittkortgjeld finner du råd om å skaffe oversikt og lage en plan for nedbetalingen.

Se på hele kostnaden hvis du vurderer å samle gjelden

Har du flere dyre lån eller kredittkortsaldoer, kan refinansiering være aktuelt dersom et nytt tilbud gir lavere samlede kostnader.

Sammenlign renter, gebyrer og nedbetalingstid. Et lavere månedsbeløp er ikke i seg selv bevis på at gjelden blir billigere: Betaler du over flere år, kan den samlede kostnaden øke.

Hvis regningene allerede er vanskelige å håndtere, bør du kontakte dem du skylder penger tidlig. Du kan også få gratis økonomi- og gjeldsrådgivning hos Nav.