Foto: EVRY
Gjeldsregister-konsesjon til to selskaper
Evry og Finans Norge får begge konsesjon til å opprette gjeldsregister i Norge.
Publisert: 25.06.2018
Vi meldte tidligere i år at Evry og Finans Norge knivet om hvem som skulle få konsesjon til å opprette gjeldsregister i Norge. Nå har nyheten kommet om at begge selskapene har fått bevilling. Gjeldsregisteret er forventet å være på plass før sommeren neste år.
Ønsker du mer informasjon om hva et gjeldsregister er? Les her
Finans Norge er hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, og Evry er Norges største IT-selskap. Evry er i tillegg én av i overkant ti aktører som i dag leverer kredittsjekk for flere norske banker. Finans Norge representerer om lag 240 finansbedrifter og jobber for å fremme finansnæringens interesser.
Både portal og register etableres
Finans Norge har stiftet aksjeselskapet Norsk Gjeldsinformasjon, mens Evry har opprettet Gjeldsregisteret AS. Førstnevntes gjeldsregister blir derimot mer en portal enn et register, hvor bankene kan hente ut informasjon fra hverandre, mens Evry på sin side lagrer opplysningene i sitt eget register. Begge tjenestene er regulert av gjeldsinformasjonsloven, og skal oppfylle krav om personvern.
Les også: Hva er en betalingsanmerkning?
– Gjeldsregisteret er en naturlig videreutvikling hvor vi kan levere informasjon i sanntid basert på velfungerende infrastruktur og eksisterende markedskanaler. EVRY skal levere tjenester med høy kvalitet hvor både sikkerhet og personvern står sentralt, sier konsernsjef Björn Ivroth (bildet) i Evry til selskapets hjemmesider.
Også Finans Norge er positive til sin løsning.
– Vi mener at gjeldsportalen, sammen med de andre tiltakene som er innført og som vi støtter, langt på vei vil bidra til å løse de problemene vi har sett med at noen forbrukere tar opp for mye gjeld og havner i problemer, sier Jan Erik Fåne i Finans Norge, som med tiden også ønsker å inkludere oversikt over pantegjeld i sin portal.
Gjeldregister: En luksusfelle-dreper
Et gjeldsregister er tenkt å bremse veksten av usikret kreditt, som i utkanten av fjoråret lå på drøye 106 milliarder kroner totalt i Norge. Med denne innføringen ønsker bankene å få bedre oversikt over søkerens faktiske gjeldsbilde, noe som vil bidra til at det er enklere å overholde retningslinjer for utlån av forbrukslån og kreditt.
– Dette vil føre færre inn i luksusfellen, sier forbrukerminister Linda Hofstad Helleland til E24.