To aktører ønsker å tilby gjeldsregister
Kampen om gjeldsregisteret står nå mellom Finans Norge og Evry.
Publisert: 22.01.2018
Regjeringen ved Barne- og familiedepartementet la i fjor fram en anbudskonkurranse som skal avgjøre hvem som får ansvaret for å etablere og drifte et gjeldregister i Norge. Gjeldsregisterloven kom 1. november i 2017. I løpet av det neste halvåret skal regjeringen avgjøre om det er Finans Norge eller Evry som skal utvikle og drifte gjeldsregisteret.
Finans Norge er hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, og Evry er Norges største IT-selskap. Evry er en av i overkant ti aktører som i dag leverer kredittsjekk for flere norske banker. Finans Norge representerer i overkant av 240 finansbedrifter, og jobber for å fremme finansnæringens interesser.
Les også: Derfor får du avslag på søknad om kredittkort og lån
Hva er et gjeldregister?
Et gjeldsregister skal ha som hensikt å tilby banker og andre finansinstitusjoner mulighet til å undersøke hvor mye usikret gjeld enkeltpersoner har. Denne informasjonen skal i hovedsak benyttes i tillegg til dagens kredittvurderinger dersom kunder søker om forbrukslån, kredittkort, boliglån og lignende.
I tråd med finanstilsynets nye retningslinjer om utlån av usikret kreditt, skal ikke privatpersoner kunne ha en gjeld som er større enn fem ganger brutto årsinntekt. Samtidig skal søker tåle en renteøkning på 5 %. Et gjeldsregister gjør det enklere å kontrollere dette.
Et gjeldsregister skal bremse forbruksgjeldsveksten
Nordmenn har omtrent 100 milliarder i usikret gjeld, altså gjeld man har akkumulert gjennom produkter som forbrukslån, kredittkort og andre lån som ikke krever pant eller lignende. Forbruksgjelden utgjør 14 % av nordmenns samlede gjeld. Vi har til sammenligning over 3000 milliarder kroner i boliggjeld.
Sett denne? 5 tips for deg som sliter med kredittkortgjeld
Et gjeldsregister utvikles i tråd med at regjeringen ønsker å bremse gjeldsveksten forbundet med usikret kreditt. Retningslinjene som ble innført i oktober i fjor skal også bidra til at det blir vanskeligere å ta opp lån man ikke kan betjene.
Vurderer rentetak og ytterligere regulering
Den nye regjeringen bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har i dokumentet «Politisk plattform» nedtegnet ytterligere tiltak de ønsker å se nærmere på i sin tid i regjering.
Regjeringen vil vurdere om det bør fastsettes en øvre effektiv rente på forbrukslån, slik våre naboer i Sverige og Finland blant annet har. De ønsker også å styrke arbeidet mot svindel og ulovlig markedsføring.
Les også: Hva er egentlig refinansiering av lån og gjeld?
«Regjeringen ser med bekymring på veksten i markedet for forbrukslån uten sikring og grundig vurdering av låntakers betalingsevne. Slike lån kan skape problemer for de som allerede har en sårbar økonomisk situasjon. Det er nylig iverksatt en rekke tiltak for å få dette markedet til å fungere bedre. Regjeringen vil vurdere behovet for ytterligere regulering av markedet, blant annet for å bidra til at slike lån gis på en forsvarlig måte. Regjeringen vil også vurdere om det bør være en øvre grense for effektiv rente på usikrede forbrukslån», heter det i dokumentet.
Gjeldsregister: Register eller portal?
Tiden vil vise hvem som til sist sitter igjen med oppgaven å etablere et gjeldsregister i Norge, og konkurrentene er uenige i hvordan registeret best utarbeides.
Evry ønsker et register, hvor de til enhver tid sitter på informasjon om kundenes eksisterende forbruksgjeld. Finans Norge ønsker på sin side en portal hvor finansinstitusjonen benytter personnummer for å hente ut informasjon og opplysninger fra de andre bankene, ifølge DN.
Med Evrys modell vil selskapet selv sitte på disse opplysningene. Med Finans Norges modell vil den hentes ut fra bankene som allerede sitter på denne typen informasjon.
Hvilken aktør som får etablere et gjeldsregister vil avgjøres om et halvt år.
