Finanstilsynet sendte i dag over et forslag om ny forskrift for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån til Finansdepartementet. Forslaget innebærer blant annet å gjøre retningslinjene som ble etablert i fjor til forskrift, og samtidig inkludere ytterligere innstramminger for å sørge for en mer bærekraftig utlånspraksis i Norge.

Bakgrunnen for forskriftsforslaget stammer blant annet fra en undersøkelse tilsynet gjennomførte tidligere i år, hvor de oppdaget at så mye som 35,9 % av innvilgede forbrukslån avvek fra retningslinjene. Finansdepartementet oversendte dermed en begjæring til tilsynet om å drøfte et forskriftsutkast for å unngå fremtidige brudd.

– En forskrift fører til mer enhetlig praksis og klarere sanksjoner for de som eventuelt ikke følger reglene, sa kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge da nyheten om bruddene kom i juni i år .

Sett denne? Derfor får du avslag på søknad om kredittkort og lån

Der retningslinjer lar seg tolke ulikt av forskjellige instanser, er en forskrift et endelig vedtak som ikke er oppe for tolkning. I perioden retningslinjene har vært til stedet, har varierende praksis ført til ulike konkurranseforutsetninger, som igjen har gjort det umulig å enes om en felles linje å legge seg på ved eksempelvis beregning av gjeldsgrad, utlånsfleksibilitet og lignende. En forskrift vil i større grad nedfelle de samme spillereglene for alle.

– Retningslinjene som Finanstilsynet fastsatte i fjor, er ikke fulgt tilstrekkelig opp av banker og andre finansforetak. Forskriftsregulering av utlånspraksis vil bidra til et bedre forbrukervern gjennom redusert risiko for at folk tar opp lån de senere ikke vil være i stand til å betjene, uttalte finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen i en pressemelding .

Med ikke bare ett, men flere gjeldsregistre på trappene, er det naturlig at Finanstilsynet inkluderer disse i forskriften. Tilsynet ønsker at innvilgelse og forhøyelse av forbrukslån skal være basert på en forsvarlig kredittvurdering basert på informasjon om kundenes inntekter, utgifter og gjelds- og formuesforhold. Førstnevnte vil følge dagens standard, altså at de sjekkes opp mot likningsdata, mens sistnevnte skal kontrolleres opp mot gjeldsregistrene.

Ytterligere ønskes en videreføring av dagens praksis knyttet til betjeningsevne. Denne tar utgangspunkt i en tenkt renteøkning på minst fem prosent, og dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å tåle denne økningen, skal de heller ikke kunne innvilges lån.

En annen praksis som ønskes å videreføres fra retningslinjene er kravet om at den samlede gjelden ikke kan overstige fem ganger brutto årsinntekt. Unntaket her er at skattefri inntekt kan medregnes om denne er dokumenterbar og stabil over tid.

Les også: Fradrag for gjeldsrenter (rentefradrag) – hva skal til for å få fradrag?

Videre ønskes det å fastholde på ordningen om at man ikke kan ta opp lån som strekker seg lengre enn fem år. I løpet av denne perioden skal avdragene basere seg på en lineær nedbetaling med fastsatte månedlige satser. Det gis allikevel rom for utsettelse av betaling ved uforutsette hendelser i privatlivet som kan anses som forbipasserende.

Det er også verdt å merke seg at søknader om kredittkort med lav kredittramme – inntil 25 000 kroner – ikke rammes av noen av disse punktene, så lenge man ikke allerede disponerer ett eller flere kredittkort.

Forbrukertilsynet har tidligere vært kritisk til det de anser som et vesentlig smutthull i lovverket , nemlig refinansiering, men også på dette punktet ønskes det innstramminger. Tidligere har det vært slik at kravene til betjeningsevne og gjeldsgrad – henholdsvis kravet til egen inntekt og lengden på selve lånet – ikke innbefatter refinansiering.

Les også: Hva er egentlig refinansiering av lån og gjeld?

Dette vil fremdeles være gjeldende med den nye forskriften, men det vil nå stilles krav til at refinansieringslånet ikke kan overstige det eksisterende lånets størrelse eller at løpetiden er lengre enn den gjenværende løpetiden på det eksisterende lånet med lengst tid. Samtidig stilles det også krav til at det nye lånet har samme eller strengere krav til avdragsbetaling.