Finanstilsynet vil gi færre tilgang til kredittkort
Finanstilsynet utarbeider nye retningslinjer for banker som låner ut usikret kreditt. Om utkastet får gjennomslag vil færre få tilgang til kredittkort.
Publisert: 02.05.2017
Økende gjeldsgrad, og da særlig økende gjeld av usikret kreditt, er årsaken til at Finanstilsynet nå har utarbeidet et utkast til nye retningslinjer for banker som låner ut usikret kreditt.
Lånetak står i veien for kredittkort
I forslaget skiller ikke tilsynet godt nok mellom vanlige forbrukslån og kredittkort. Retningslinjene går blant annet ut på at bankene skal dokumentere kredittvurderinger bedre, at de i større grad skal ta hensyn til betjeningsevne og at nedbetalingstiden til et lån skal begrenses.
Finanstilsynet vil også at man ikke skal kunne låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt – usikret kreditt inkludert.
I disse retningslinjene er kredittkort definert som gjeld, selv om du kun har fått tildelt en kredittramme. Det betyr at folk som ikke tjener penger på samme måte som flertallet – altså studenter, pensjonister, formuende uten løpende inntekt og hjemmeværende, for å nevne noen – hindres i å skaffe seg noe så enkelt som et betalingsinstrument, noe et kredittkort jo er.
Les også: Et gjeldsregister kan gagne både långivere og låntakere
Finanstilsynet bør skille mellom forbrukslån og kredittkort
Et forbrukslån er et rent låneprodukt. Et kredittkort trenger derimot ikke å benyttes som et lån, men som et rentefritt betalingsmiddel. Vi har tidligere skrevet at du har flere rettigheter med et kredittkort enn et debetkort, og i tillegg kommer mange kredittkort med fordeler som reiseforsikring, rabatter og bonuser.
Vår erfaring er at mange nordmenn bruker kredittkort i hovedsak på grunn av fordelene, og ikke direkte på grunn av kreditten et slikt kort medfører. Også Finansiell Infrastruktur, en rapport skrevet av Norges Bank, forklarer at flere bruker kredittkort til netthandel og ved kjøp i utlandet. I tillegg bruker flere kredittkort til kjøp i fysiske butikker.
Sett denne? Du har flere rettigheter med kredittkort
Når også ansvarlige brukere drar kredittkortet, regnes dette som en del av gjeldsveksten. Dette til tross for at mange brukere er påpasselige med å betale tilbake alt de bruker før renta løper. Slik går ikke vinninga opp i spinninga når de jakter bonuspoeng, kjøper varer til rabatterte priser eller får med en gratis reiseforsikring på kjøpet av flybilletter.
Hvis Finanstilsynet får det som de vil, begrenses disse godene til å kun å gjelde enkelte deler av samfunnet. Det er ekskluderende og usosialt, mener Dinero.no.
Synes du Finanstilsynets forslag er rimelig?
Siste artikler
Nordmenns gjeldsgrad
Nordmenn har 90 milliarder kroner i usikret gjeld, og 3000 milliarder kroner i boliggjeld. Forbrukslån utgjør 45 % av forbruksgjelden, kredittkort utgjør resterende 55 %.
Statistikken over kredittkortgjelden, som er på 50 milliarder kroner, inkluderer ikke bare rentebærende gjeld. Den inkluderer utestående beløp, altså kroner og øre som er brukt før den rentefrie perioden er over.
Kredittkortkunder betaler ofte ned hele utestående beløp ved forfall, og det er derfor rimelig å anta at den reelle kredittkortgjelden er på adskillig mye mindre enn 50 milliarder kroner.